“[This is about a local extremist anti-feminist blogger who was recently jailed for threatening to murder police officers. I’ve been invited to participate in a radio debate on the media coverage this afternoon, so in the following I try to work through my thoughts about this. So it’s in Norwegian.]
Er man journalist, er det kanskje vanskelig å tenke seg en bedre sak: du har sex, ekstremisme, en trofast kjæreste, en selv-erklært politisk fange fra ens egen by og et bilde av en vakker ung kvinne. Selvsagt fyller du forsiden med det en stille lørdag i fellesferien.
Ekstremblogging. Det er nesten like kult som ekstremsport, det, antar jeg. Forsiden av BT-magasinet denne lørdagen domineres av et enda større bilde av kjæresten til Eivind Berge. Og ja, kanskje det har en viss nyhetsinteresse. Tross alt har Berge skrevet at han nok ville ha drept en politimann eller voldtatt en kvinne om han ikke hadde blitt kjærester med Nataliya men i stedet hadde måtte forbli i sitt ufrivillige sølibat. Politidrap og voldtekt er blant handlingene han argumenterer er etiske riktige når man lever med “statsfeminisme”.
På Facebook fremstiller ikke BT Nataliya som like helteaktig: “Nataliya (23) ville ligge med ekstremisten fordi hun syntes synd på ham.”
Her latterliggjøres paret. Samtidig er det her medielogikken kommer tydeligst til syne: sex selger. Ekstremisme selger – og jeg tror det selger bedre etter 22. juli. Får man koblet disse to med intime portrettintervjuer med personene det gjelder – ja, så selger det enda bedre.
For noen uker siden ble Berge arrestert: ikke fordi han er ekstremist, men fordi han hadde truet med å drepe politimenn, og politiet mente at truslene måtte tas på alvor. Da kom mediedekningen og oppmerksomheten Berge har ønsket seg. [Oppdatering: Berge skriver selv i kommentarfeltet her at det er oppvigling, ikke drapstrusler han var siktet for]
Da NRK Hordaland ringte i går og spurte om det var sider av Berge saken jeg mente ikke var kommet frem (ja, for det er jo ikke bare BT som har skjønt at denne saken selger) så klarte jeg ikke å la være å kritisere medienes dekning. Intervjuet havnet på P2 kulturnytt og på nettsiden også (med et skrekkelig bilde av meg som prøver å se seriøs ut): “Kallar Berge-dekning for mediesirkus“.
Mediene har satt en ganske så marginal blogger på dagsorden i stor målestokk, og bidrar til å normalisere hans meninger ved å gjenta dem og ved å fremstille ham som en politisk fange, som en som “snakker ut etter fengselsoppholdet”.
Utrolig nok har Gulating lagmannsrett funnet at Berges drapstrusler ikke er lovstridige. De har faktisk ikke vurdert hvorvidt det var reelle trusler, men kun bestemt at blogging ikke er offentlig Martin Grüner Larsen kommenterer dette kort og oppgitt, mens Olav Torvund litt seinere går langt mer i detalj. Retten mener at “ytringene her er offentlig tilgjengelige” men ikke “fremsatt offentlig“. Jammen er offentlighetbegrepet komplisert. Samtidig siterer mediene rundhåndet fra bloggen som om den er offentlig, slik at drapstruslene svært tydelig kommer fram i offentligheten. Spørsmålet skal opp i Høyesterett i dag eller i morgen, ifølge journalisten jeg snakket med i går, så er ikke endelig avgjort foreløpig. (Med mindre bloggposter har blitt slettet er jeg usikker på om noe av det som er skrevet egentlig kan regnes som lovstridig. Hatefullt, ja, og argumenter for at voldtekt og politidrap er etisk forsvarlige, ja men konkrete trusler? Ikke akkurat. Med mindre noe er slettet.)
Fengslingen av Berge gjorde selvsagt hele saken mer pikant og spennende for mediene. Nå er Berge en politisk fange, mener han selv. Han slapp å drepe noen for å få oppmerksomhet om sine meninger – det holdt å bare skrive om at han ønsket å drepe eller voldta.
Det blir sikkert flere slike saker nå som vi er oppmerksomme på ekstremismens farer og nærvær. Jeg håper vi kan oppnå rasjonell debatt om sakene, framfor at mediene tillater ekstremistene å sette dagsorden.
(med takk til gode Facebookvenner og Twitterfølgere som har diskutert dette med meg i formiddag! Særlig Bente Kalsnes, Martin Gruner Larsen, Kristian Bjørkelo, Carl Christian Grøndahl, Kristine Lowe, Faltin Karlsen, Vegard Botnen og flere)
Discover more from Jill Walker Rettberg
Subscribe to get the latest posts sent to your email.
Synnøve Kleive
Jeg synes du gjør helt rett i å stille kritiske spørsmål til BT i denne saken. Måten de har fremstilt Berges privatliv på er å holde liv i den gamle og velbrukte myten om den unge frustrerte mannen som det er kvinnens oppgave å redde! Jeg er lei av den og vil ikke at mine barn skal påvirkes av den i fremtiden. Mannen kan ta ansvar for seg selv!
Eivind Berge
Jeg er lei av å lese om at jeg er siktet for “drapstrusler.” Det er feil. Jeg har ikke truet med drap (er ikke så dum) og har aldri vært mistenkt for det. Jeg er siktet for OPPVIGLING. Lær deg forskjellen. Om det er fremsatt offentlig eller ikke spiller ingen rolle for trusler. Det som rammes av oppviglerparagrafen er noe ganske annet og da gir det langt mer mening å diskutere hvorvidt blogging er offentlig, og om det er eller bør være straffbart.
Jill
Takk for rettelsen, Eivind. Det gir noe mer mening, jeg klarte ikke helt å se at bloggen din kom med konkrete trusler. Det blir interessant å se hva høyesterett mener.
norskgoy
Nå er ikke det forsåvidt noe nytt at mediene bruker dette, som det godt påpekes i starten her, men det er ingen unnskyldning.
Det som man vist i denne saken, er at radikalfeminister som ved Anne Bitsch [1] faktisk bruker staten v/politi aktivt for å hindre motstandere. Det bør være en lærepenge, og viser hvordan radikalfeminister arbeider.
Høyesterett bør forkaste politiets anke. Spørsmålet er om radikalfeministene av dommerene (eks: radikalfeminsten Ingse Stabel [2]), er i førersete. Isåfall, vet man iallefall hva resultatet er.
[1] http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread249673/#post_249673
[2] http://www.domstol.no/Enkelt-domstol/-Norges-Hoyesterett/Om-Hoyesterett/Personalia/Ingse-Stabel-Hoyesterettsdommer-/
Jill
Jeg er ikke enig med betegnelsen av Anne Bitsch og Ingse Stabel som “radikalfeminister”. Poenget er da ikke å hindre meningsmotstandere, men å hindre vold mot kvinner eller politifolk eller andre.
Å være saklig uenige er greit. A argumentere for at voldtekt og drap er rimelige og etisk forsvarlige er det ikke.
Det betyr ikke at det nødvendigvis er ulovlig, og jeg er usikker på om Berges blogg er eller bør være ulovlig.
norskgoy
Tja, Ingse Stabel sa vel i sin tid, som kraft av likestillingsombud; “kjønnskvotering er kun for kvinner”. Og når hun ble lagdommer var hennes viktisgte virke å “fremme kvinners rettigheter i barnefordelingssaker”. Og har i ettertid gitt sin stemme i Høyesterett etter disse linjer.
Hun har trygt plassert seg på radikalfeminismens alter.
Og Anne Bitsch er selvsagt. Men, i akademias ånd skal man vel ikke gi “navn” tilhverandre. Man får heller gå over til eggkasting. Det kan jo radikalfeminstene etter all øvingen de fikk når de jaktet på sexarbeidere.
Gro
Jeg er litt uenig med deg, Jill. Når det gjelder oppmerksomheten rundt Eivind Berge, så tror jeg både politiaksjonen og den voldsomme mediedekningen i kjølvannet kan ha en preventiv effekt. Muligens er det med på å gjøre en forkvaklet virkelighetsforståelse og et deprimerende menneskesyn mer “mainstream”, men samtidig må man huske på at disse folkene har herjet på internett ganske uforstyrret i årevis. Jeg tror garantert at de er feige og dumme nok til å dempe hat-retorikken en smule når de oppdager at det de skriver får konsekvenser.
norskgoy
Selvsagt vil retorikken forandre seg når man sender voldsmonopolet på en. En er da ikke dum. Problemet ditt er at du tror det vil da forandre seg til det bedre. Noe som er en høyst diskutabel tanke.
Jill
Jeg ser poenget ditt, Gro. Hm. Gruble. Likevel: blir det slik at vi får MER plass i media jo mer ekstreme meningene våre er?
Gro
Kjære norskgoy. Du bruker et veldig ladet språk synes jeg. Ord som “voldsmonopol” f.eks om politiet. Eller “radikalfeminisme”om folk som mener noe du er uenig i. Og så synes jeg du spiller tøff når du liksom “vet” at det snart braker løs. Et problem med nettdebattanter som deg er at dere overhodet ikke er interessert i meningsutveksling. Du, for eksempel, du ser ut til å ha vanskeligheter med å skille sak og person. Som om det ikke finnes noen “sak”, alt er avhenging av hvem som sier det, som om fakta ikke finnes i det hele tatt. Dette er vel det som kalles nettparanoia.
norskgoy
Politiet er samfunnet voldsutøver. Etter loven de eneste som kan utøve tvang ovenfor andre borgere. Dette kalles voldsmonopolet.
Radikalfeminister er brukt kun ovenfor de som faktisk er det. Å hevde at Anne Bitsch, redaktøren av Fett, ikke har sine føtter innen radikalfeminismen blir noe humoristisk. Jeg legger den påstanden fra JWR på hyllen for “skinnhelighet i akademia”.
Skill selv sak og person, ikke bare oppfordre andre til det. Problemet med radikalfeminismen (statsfeminismen) er at “utveksling og debatt” er kun en maske, for til syvende og sist skal kvinner forfordeles uansett grunnet “glasstak” og onde menn i “patriarkatet”.