Tonight’s going to be busy. First I’m giving a talk on Blogging and Freedom of Speech for the Bergen Linux Users’ Group at 7 pm. The meeting’s open and free, as befits a Linux-lovers’ meeting, so if you’re interested, come to Auditorium PI i AutogÂrden, Johannes Bruns gate 12. The blurb for the talk is included after the “read more” link.

Then at 9 pm, I’m going to the Machinima evening that Linn Sovig’s organised at Landmark.

My abstract for the talk this evening:

“Freedom of the press is guaranteed only to those who own one”, skrev journalisten Abbott Joseph Liebling i 1960. I dag er vi flere og flere som eier vÂrt eget “trykkeri”. Har du adgang til nettet, kan du lage deg en blogg helt gratis og p f minutter, du kan delta i debatter p dagbladet.no eller p slashdot, du kan sende inn en SMS til NRK2 og f meldingen din opp umiddelbart. Denne “pressefriheten” har ikke bare gitt oss i vesten adgang til mer og mer informasjon, den frigj¯r ogs mennesker i diktaturer og land uten retten til  tale og samles fritt. I Kina og Iran pr¯ver staten  blokkere frittalende deler av nettet, men likevel er blogger og sosiale nettverk de fremste arenaene for fri politisk diskusjon i disse landene. Farsi er n blant de mest brukte sprÂk i blogger. Under demonstrasjonene i Burma sperret staten internettet totalt, men likevel klarte opposisjonelle og vanlige folk  sende meldinger og bilder ut av landet p mobiltelefoner og satelittelefoner, og disse ble spredd videre av bloggere og nettaktivister rundt hele verden.

Men frihet er dessverre ikke det eneste potensialet som ligger i blogging og deltagende medier. Jo mere vi blogger, jo mer informasjon om oss selv sprer vi – og jo mer kan vi kontrolleres. Det finnes bloggere som har blitt stoppet p grensen av immigrasjonsmyndighetene p.g.a. opplysninger funnet i bloggen deres, og andre historier finnes ogsÂ. Google og andre s¯kemotorer samler mer og mer informasjon om oss, og det Tim O’Reilly kaller “implicitly contributed information”, som det at jeg kj¯pte den boken samtidig med denne boken, eller at jeg lenket til syv andre blogger samme dag fra bloggen min, denne informasjonen er kanskje det mest verdifulle for s¯kegigantene – og den vi tenker minst over at vi gir fra oss. Og hva med den offentlige debatten? Du og jeg klarer kanskje  samle RSS feeds som gir oss den beste informasjonen om verdensbegivenheter, Âpen kildekode og vÂre andre spiss-interesser. Iranske opposisjonelle skreddersyr et nyhetsflyt som er verdifullt for dem. Men for stordelen av verden oppleves kanskje bloggosfÊren og deltagende medier som en slags endesl¯s SMS-TV – kun bestÂende av banaliteter og quizzer om pop-stjerner.