Ruth and Finn have invited me to Trondheim on Monday, and so I’ve been surfing around to put my links together. I’ve discovered if I have more than enough links talking is easy. Writing talks as link-dense summaries is much faster than doing a powerpoint or getting screenshots or writing notes for myself only. It’s more fun, and it makes the work accessible to others – though there’s lots between the lines. Plus it lets me talk as a blogger which I enjoy 🙂 Since the talk’s in Trondheim, the rest of this post is in Norwegian. One day I’ll write it all out properly, in English, as essays or something, I promise.

Weblogger er den f¯rste tydelige sjangeren som er utviklet p og for web. Den kan defineres, selv om det er varierende definisjoner og vektlegginger som for alle sjangre. Min yndlingsdefinisjon er foreslÂtt av Ev Williams, som grunnla blogger.com med andre:

• frequency
• brevity
• personality

. Denne definisjonen omfatter bÂde saklige fag- og temablogger og personlige nettdagb¯ker. Selv er jeg mest interessert i blogger som bruker linker og bygger nettverk. Sjangeren er ogs tydelignok til at det fins parodier av den, som The Dullest Blog in the World.

Jeg tror at studentene i Trondheim alt kan en del om blogger. Dersom det er bruk for det, kan jeg bruke linkene jeg samlet sist jeg snakket om blogger og undervisning for  fortelle litt generelt om bloggsjangeren.

Jeg tenker fortelle litt om hvordan jeg har brukt blogger i min egen forskning, bÂde som notatbok, som mental trening, for  utvikle en stemme, for  oppdage egentlig interesser og som nettverksbygging (Torill Mortensen og jeg skrev en artikkel om dette, og Seb PaquÈts Personal Knowledge Publishing er ogs interessant). N underviser jeg med blogger og lÊrer mye gjennom det.

I lÊringssituasjoner kan en blogg fungere p flere forskjellige mÂter:

• lÊringsjournal
• diskusjonsverkt¯y: kommentarer, gruppeblogger (forskjeller fra andre typer forum)
• organiserte nettverk
• emergente grupper, socialtext (Blogdex, Technorati, Blogshares m.fl. kartlegger disse)

Det for lite praksis i bruk av blogger i lÊring til at vi kan trekke klare konklusjoner. Forel¯pig ser det ut til at blogger fungerer fantastisk for noen. Andre har stor motstand mot blogging. Det kan vÊre st¯rre skiller mellom de som gj¯r det godt og de som gj¯r det dÂrlig i en klasse enn det som er vanlig. Typiske innvendinger er at de vil ikke la andre lese uferdige tanker, de liker ikke det personfikserte, eller de mener det vil ta for mye tid og at de fÂr lite igjen for det. Atter andre begynner men slutter raskt, og disse kan vÊre en interessant gruppe  unders¯ke – hvorfor slutter de nÂr de i utgangspunktet var entusiastiske? (vis eksempler fra HUIN105)

I tillegg avhenger mye av hvordan lÊreren modellerer og bruker bloggene. Som andre metoder i undervisning fungerer blogger bare nÂr de integreres ordentlig i helheten og nÂr det er tydelig for studentene at tidsinvesteringen som m til vil bel¯nnes. Det betyr skikkelig oppf¯lging, tydelige oppgaver, grundig og gjentatt forklaring av hva formÂlet med bloggene er og at bloggingen gir uttelling i evalueringen av studentenes innsats (dvs. i form av karakterer).

Hva med lÊrerens rolle? LÊreren kan vÊre mentor, kobler (se rapport i pdf). Ikke moderere en diskusjon som p en epostliste eller et webbasert diskusjonsforum, for hver student eier sitt eget forum og omrÂde. LÊreren kan trekke fram innlegg hun vil fremheve, gj¯re synlig, vÊre eksempel.

Oppgaver  gi bloggende studenter (eller seg selv?):

• skrive i en bestemt stil (nettdagbok, warblog, linktung, kommentere en link, koble informasjon med linker og kommentarer (prosjekt, betroelse, (Eirik, min blogg), mye kommentar, spordokumentasjon, fiktiv)
• gi tilbakemelding p en medstudents post eller hele prosjektet (Hans; Studio Visit)
• evaluere en av egne poster
• lage en sitatstil, sitere noe p redelig nettvis
• samle linker om et emne, skape sammenheng eller kontrast