[In Norwegian again, sorry English peeps]
I dag holdt jeg gjesteforelesning for Linda Elen Olsens INFO114, hvor vi bl.a. diskuterte tidslinjen for krÊsj mellom privat og offentlig kontekst og s p PFUs begrunnelse for at Eliassen ikke fikk medhold i klagen sin mot iTroms¯, som publiserte et utdrag for en Facebookstatus som var synlig for 2500 “venner”.
Mot slutten av timen gikk studentene i grupper p 3-4 og var underkomitÈer som skulle behandle klager til PFU fra psykologen, varaordf¯reren, foreleseren og TV2-sporten. Alle klagene var begrunnet med at sitatene var tatt ut av kontekst og/eller var tatt fra private Facebookprofiler. Gruppene (unnskyld: komitÈene!) mÂtte komme med en avgj¯relse og en begrunnelse p hvorfor klagen var tatt til etterretning eller ikke.
Jeg ble faktisk overrasket over resultatet: ingen av gruppene mente at avisene hadde brutt god presseskikk. De fleste mente at de fleste av sakene var ikke-nyheter, men at det er ikke var noe galt i  publisere dem. Man m akseptere at alt man skriver p internettet kan st p forsiden av avisen, nÂr som helst, mente studentene. Det passer forsÂvidt med unders¯kelser som viser at unge aksepterer overvÂkning i langt st¯rre grad enn tidligere generasjoner.
N er det jo opplagt forskjell p sakene. En Twitter-melding er offentliggjort og uproblematisk  gjengi. Et brudd p taushetsplikten hos en sakkyndig psykolog i en overgrepssak har antagelig nyhetsverdi.
Jeg har svÊrt lyst til  undervise i en bolk om digital medieetikk og f diskutert denne typen problemstilling (og andre) mer. Charles Ess sin bok Digital Medie Ethics vil vÊre perfekt, og jeg pr¯ver  lure meg inn som en av tre bolker p DIKULT106 til h¯sten. Vi fÂr se om jeg lykkes – det er en komplisert undervisningskabal som skal opp.
Og om jeg kj¯rer denne oppgaven igjen skal jeg legge til noen fiktive saker som kanskje oppleves som mer nÊrliggende for studentene.
Vegard Olsen
Jeg tror det er sunt at unge har et slikt forhold til sosiale medier. Selv om man burde kunne forvente at det man skriver p Facebook er privat, s er dessverre ikke virkeligheten slik. NÂr flere hundre mennesker du knapt nok kjenner leser det du skriver s er det ikke lenger en privat kanal, selv om du har stengt profil og det ene med det andre. Synd men sant. Og det er kanskje ikke s rart at unge har et slikt forhold til nettet, de har fÂtt hamret inn “nettvett-regler” halve skolegangen sin.
Jeg har “l¯st” dette problemet ved  ha andre kanaler  kommunisere i. Bl.a. s har jeg og noen venner satt opp et privat forum hvor vi kan diskutere og krangle uten  vÊre under Facebooks vold og semi-offentlighet.
For¯vrig s er jeg stort sett enig med deg nÂr det kommer til medias sitering av Facebook. Terskelen for  sitere burde vÊre mye h¯yere enn hva den ser ut til  vÊre i dag.
Sissel
Takk for hyggelig forelesning. 🙂 Ville bare legge inn en liten merknad angÂende det du sier at ingen av gruppene mente avisene hadde brutt god presseskikk. I min gruppe var de fleste enig om at avisene ikke burde bruke lukkede Facebookprofiler som kilder, men vi trodde at PFU ikke ville felt avisen av forskjellige grunner. Jeg skj¯nte jo at vi hadde misforstÂtt oppgaven, siden vi gjorde det vi trodde PFU ville gjort, og ikke n¯dvendigvis det vi ville gjort. Men dette sa vi jo ogs til deg 😛
“Man m akseptere at alt man skriver p internettet kan st p forsiden av avisen, nÂr som helst, mente studentene.” Det var ikke det inntrykket jeg satt igjen med, de som uttalte seg stilte seg alle negative til at slike artikler ble offentliggjort. Problemet ligger i at vi ikke har noen form for regelverk i hvordan vi skal bruke Facebook, og derfor blir det vanskelig  si at avisene har brutt regler nÂr vi ikke har noen regler  vise til.
Jeg stiller meg ogs tvilende til konklusjonen om at “ungdom aksepterer overvÂkning i lang h¯yere grad en tidligere generasjoner”. Jeg er veldig imot overvÂkning, og kjemper hard mot DLD, men det betyr ikke dermed at jeg synes at varaordf¯reren eller foreleseren er helt uten skyld. Jeg synes ikke det er rett av avisene  lage artikler hvor hovedargumentet er et sitat hentet fra en lukket profil helt uten kontekst. Men jeg forstÂr at de gj¯r det. Facebookstatuser selger aviser. Det skaper klikk, og debatter. Alt hva aviser med trang ¯konomi kan ¯nske seg. Avisene har med Facebook funnet en utt¯mmelig kilde der det ene mageplasket etter det andre kommer frem, og eier ingen hemninger om hva de kan bruke. Er det riktig? Nei. B¯r vi gj¯r noe med det? Ja. B¯r vi fortsette  fore l¯vene mens regelverkene blir utbedret. NEI.
Litt av problemet tror jeg ligger i at brukerne av Facebook ikke er bevisste p hvem de publiserer for. I mine masterstudier og generelt har jeg fÂtt et bilde av at statusoppdateringen blir gjort med noen spesielle venner i tankene. Vi skriver for de vi vet vil like den kommentaren. Det som ofte ikke er i tankene er de hundrevis andre som ogs kan se statusoppdateringene. Med mindre man aktivt velger hvem som skal se oppdateringen, noe mitt inntrykk er at de fÊrreste gj¯r, er den synlige for alle 400 îvenneneî. Hvor p noen kanskje ser humoren i en kommentar og setter den i riktig kontekst, vil samme kommentar virke st¯tende p andre. I begge tilfeller bÂde med varaordf¯reren og foreleseren var det en av îvenneneî som sendte en skjermdump av oppdateringene til avisene, og jeg gjetter meg til at det i begge tilfellene ikke var en av dem som statusoppdateringen var myntet p som sendte e-postene. S selv om du har gjort Facebookprofiler din lukket, ved at bare îvennerî kan se den, s betyr ikke dette at profilen din er helt privat.
S f¯r vi klarer  f istand noe form for regelverk som sier at avisene ikke ukritisk kan benytte seg av facebookstatuser b¯r brukerne lÊre seg at Facebook ikke er kassen p rema eller en fest. Selv om vi skulle ¯nske at vi kunne skrive akkurat hva vi ville p Facebook, burde vi n ha lÊrt at det ikke er sÂnn.
Ida Aalens links
jill/txt » studentaktivitet: drøft fiktive klager til PFU http://bit.ly/fWf7Pj
Ida Aalen
RT @idaAaLinks: jill/txt » studentaktivitet: drøft fiktive klager til PFU http://bit.ly/fWf7Pj