I just signed a petition calling for Norwegian universities to use research expertise on AI when deciding how to implement it, rather than having decisions be made mostly administratively. , If you are a researcher in Norway, please read it and sign it if you agree – and share with anyone else who might be interested. The petition was written by three researchers at UiT: Maria Danielsen (a philosopher who completed her PhD in 2025 on AI and ethics, including discussions of art and working life), Knut Ørke (Norwegian as a second language), and Holger Pötzsch (a professor of media studies with many years of research on digital media, video games, disruption, and working life, among other topics). This is not about preventing researchers from exploring AI methods in their research. It is about not uncritically accepting the hype that everyone must use AI everywhere without critical reflection. It is about not introducing Copilot as the default option in word processors, or training PhD candidates to believe they will fall behind if they do not use AI when writing articles, without proper academic discussion. Changes like these should be knowledge-based and discussed academically, not merely decided administratively, because they alter the epistemological foundations of research. Maria wrote to me a couple of months ago because she had read my opinion piece in Aftenposten in which I called for a strong brake on the use of language models in knowledge work. She was part of a committee tasked with developing UiT’s AI strategy and was concerned because there was so much hype and so few members of the committee with actual expertise in AI. I fully support the petition. There are probably some good uses for AI in research, but the uncritical, hype-driven insistence that we must simply adopt it everywhere is highly risky. There are many researchers in Norway with strong expertise in AI, language, ethics, working life, and culture. We must make use of this expertise. This is also partly about respect for research in the humanities, social sciences, psychology, and law. Introducing AI at universities and university colleges is not merely a technical issue, and perhaps not even primarily a technical one. It concerns much more: philosophy of science, methodological reflection, epistemology, writing, publishing, the working environment, and more. […]
christian
Mye av det som legges ut p nettet er av dÂrlig kvalitet
Hva er dÂrlig kvalitet, hva slags kriterier bruker man for  klasifisere dette? Jeg vet det ikke er deg som har skrevet dette, men du er kanskje sitert.
Jill
Det er mye dÂrlig p nettet. DÂrlig i den forstand at det er dÂrlig eller likegyldig skrevet og designet, det kan vÊre feil opplysninger eller det kan vÊre pÂstander uten belegg og dekning. Det kan vÊre fullt med skrivefeil, dÂrlig sprÂk, utydelig sammenheng. Linker som ikke funker, design som ser horribelt ut om man har mindre enn 1024 piksler, skrift i farger som ikke syns mot bakgrunnen. En blogg som kun bestÂr av linker til sites som alle andre ogs linker til er etter min mening ganske dÂrlig, med mindre det er gjort bevisst p et eller annet vis.
N snakket jeg ikke egentlig om blogger eller nettsider generelt nÂr jeg sa det: jeg s p dikt p dikt.no. Dikt kan ganske enkelt vurderes som litteratur, og der fins ogs kvalitetskriterier, selv om det ikke fins absolutte mÂl. P dikt.no er det mange gode dikt men det er ogs mange virkelig dÂrlige dikt. De dÂrlige har f.eks. haltende rytme – de begynner med rim og rytme, f.eks., men klarer ikke  gjennomf¯re det. Eller de er full i skrivefeil og selv om skrivefeil kan vÊre greie i moderasjon i en kjapt skrevet kommentar eller en chat, s syns jeg ikke det er greit i et dikt som er lagt ut for  bli lest og kommentert av andre. De jeg liker minst har platte, klisjemessige bilder og en taktfast rytme som brytes i blant av pur udugelighet og ikke fordi det skaper spenning. Joda, det fins kriterier for “dÂrlig”. Det dÂrlige kan ogs brukes bevisst, ironisk eller estetisk. Men det merker man.
Det betyr IKKE at det ikke har verdi for skaperen og kanskje ogs for andre, og jeg syns absolutt at dÂrlige tekster og nettsteder har lov til  ligge p nettet. Verdivurderinger som “dÂrlig” eller “bra” er jo ogs subjektive – selv om jeg kan forklare *hvorfor* jeg syns noe er dÂrlig s kan det jo hende at du mener noe annet og kan forklare det ogsÂ.
NÂr jeg sa “dÂrlig” s mente jeg nok ogs egentlig “dÂrlig som skrivekunst”. DÂrlig er vel et ord som alltid er i forhold til et tenkt mÂl – var teksten ment som skrivekunst syns jeg den fungerer dÂrlig. Det kan likevel vÊre godt for den som har laget det – kanskje det har fungert som en bra ¯velse eller som personlig uttrykk eller som lek eller lÊring eller hva som helst. Kanskje den bloggen som bare bestÂr av linker uten kommentarer eller ideer er ekstremt nyttig for noen f mennesker. Da er den jo ikke dÂrlig for dem.
Hovedpoenget mitt var ogs at selv om man ikke fant “god litteratur” umiddelbart p nettet er det ogs mye bra, og man beh¯ver jo ikke kaste bort tid p det man selv opplever som dÂrlig.
skaihigh
Takk for fint og utfyllende svar Jill. Det var egentlig den presiseringen du ga jeg var ute etter. Jeg er helt enig at det etter jounalistiske og litterÊre kriterier finnes mye svak tekst og innhold p nettet. Det var vel ogs det Eirik Newth siktet til nÂr han refererte til blogger som st¯y p nettet. Hadde all teksten som er p nettet blitt gitt ut i bokform ville vi nok karakterisert mye av det som s¯ppel, men siden jeg mener nettekster ikke skal og kan sammenlignes med andre typer mer tradisjonelle publikasjoner, er det etter min mening feil  praktisere slike strenge kriterier. Som du sier kan en tekst eller nettsted vÊre bÂde spennende, nyttig og informativ for meg eller deg uten at den oppfyller litterÊre krav vi er vant til  stille til andre medium. Oppfattelsen av kvalitet vil derfor inneholde en st¯rre grad av subjektivitet enn ved trykt ord.
Ha en fin dag!
skaihigh
Hmm, klarer ikke  legge dette fra meg. NÂr jeg tenker p min egen bruk av blog, tenker jeg p bloggen som en slags kladdebok eller en kjempestor post-it om du vil. Noe av det spennende med blog er at du kan legge ut uferdige tekster, tanker eller idËer. ? legge det ut blir en del av bearbeidelsen av den uferdig tekst. Via kommentarer og kritikk kan du dermed jobbe videre med teksten. Fordi bloggen/hjemmesiden ikke er et formelt forum (i de fleste tilfeller) burde den jevne blogger/bloggleser vÊre inneforstÂtt med disse forutsetningene.
Jason
I’ve been trying to find an online Norwegian to English translator, but no luck. 🙁
Web search resources center
Thanks for great info
[ S K A I H I G H ]
Quality of nettext?
Jill has some thought on my question of what “bad nettext” is. Please read the article in the Narvik paper