[This week the newspaper wrote about a colleague who had posted a private Facebook message complaining about bad student work, and followed up with an editorial about how we always represent our employers in social media. I disagree, and sent this response to the newspaper – may translate it at some point.]

Dette er en litt lengre utgave av et debattinnlegg jeg har sendt til BT i dag.

Det var ikke meg som skrev Facebook-statusen: îBlir provosert av studentinnleveringer som er s dÂrlige at ingenting tilsier at vedkommende faktisk studerer det de skriver om!î Men det kunne like gjerne vÊrt meg. Jeg har sagt mer eller mindre det samme bÂde til naboer jeg har m¯tt i kassen p REMA1000, til kollegaer og til studentene mine, som ser ut til  respektere det at jeg setter pris p studenter som faktisk er interessert i faget de har valgt  studere og som gj¯r en innsats. Andre forelesere har publisert lignende tanker i full offentlighet: i blogger, som kronikker, i intervjuer med journalister og endog i bokform, som ex.phil. sensoren Kolbein Bredes samling av dÂrlige eksamensbesvarelser, Legemet er en viktig del av kroppen.

Dersom UiB-foreleseren hadde ytret sin klage i offentlighet ville det ikke vÊrt noen sak for BT  skrive om. Men hennes ytring fant sted i et lukket forum, hvor en sÂkalt venn som har hatt adgang til profilen hennes har sendt et skjermbilde til en BT-journalist som med redaksjonens st¯tte har valgt  lage en sak p det. Som professor i filosofi Ole Martin SkilleÂs skriver i sin blogg, er det îgrunn til  advare mot uvettig og hysterisk overfortolkning av statusoppdateringerî. Det er ogs grunn til  advare mot pressens praksis i forhold til hva som er privat.

ìDu er ikkje berre deg sj¯lv i sosiale medium, du er ogs ein representant for den som til ei kvar tid betaler l¯nna di,î skriver Hilde Sandvik i BT 17/2. Jeg antar at hun ikke ville ha sagt det samme om andre sosiale situasjoner. Skal vi virkelig til enhver tid opptre som representanter for arbeidsgiveren? I kassak¯en p REMA1000 p vei hjem fra jobb? NÂr vi prater med andre foreldre p ungenes fotballtrening? NÂr vi gÂr p fest eller reiser til Syden? Ved middagsbordet? I ektesengen? Vil vi ha et samfunn hvor ethvert menneske kontinuerlig fungerer som merkevarebygger for sin arbeidsgiver? Hva med det politiske? Ville fagbevegelsen ha vokst fram om arbeidere var forbudt fra  kritisere sin arbeidsgiver i offentlighet?

I motsetning til samtaler p Fotballpuben lagres det du skriver p Facebook. Det betyr ikke n¯dvendigvis at dine ytringer er offentlige. Mye av vÂr sosiale aktivitet overvÂkes av kameraer (p Torgallmenningen, i butikken, p Bybanen) men vi ville bli rystet om en journalist brukte videosekvenser fra denne typen overvÂkningskamera som grunnlag for en sak om enkeltindivider. I pressens VÊr varsom plakat stÂr det at îSkjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen m vÊre at dette er eneste mulighet til  avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.î Er det forskjell p  publisere innholdet i en privat Facebookoppdatering som avisen har fÂtt et skjermbilde av, og  publisere opplysninger man har fÂtt gjennom bruk av skjult kamera eller mikrofon? îGi meg seks linjer skrevet av den mest Êrbare mann, og jeg skal finne i de linjer en grunn i dem til  henge ham,î sa Kardinal Richelieu i 1641. Finnes det noen av oss som ikke har skrevet noe i en SMS, en epost eller p Facebook som kunne fremstilles negativt av en journalist eller oppfattes som i strid med markedsf¯ringsstrategien til arbeidsgiveren vÂr?

Sosiale medier er nye og det er lett  skape mediepanikk rundt dem. Bedrifter og medier har forstÂtt at sosiale medier ogs er viktige salgskanaler, og mediene har forstÂtt at saker om sosiale medier skaper oppmerksomhet. Det er et selvoppfyllende profeti: akkurat n er saken om UiB-foreleseren og Facebook den mest delte BT-saken p Facebook. Men det at man kan bruke Facebook og Twitter som personlig branding for  bygge opp en frilanskarriere som journalist eller for  ¯ke kjennskapen til et merke eller en butikk betyr ikke at alt som skjer p Facebook skal regnes som offentlig. Det at noen kan sende en skjermbilde av en privat statusoppdatering til en avis betyr ikke at det er greit for avisen  bruke den informasjonen.

UiB har ingen spesifikke retningslinjer for formidling, selv om dette er en av vÂre hovedoppgaver. I stedet tilbys vi kurs i mediehÂndtering, kronikkskriving, universitetspedagogikk og i akademisk skriving. Det er fornuftig. En rekke bedrifter har laget retningslinjer for hvordan deres ansatte skal delta i sosiale medier, men dette er retningslinjer for hvordan ansatte skal kommunisere med kundene p vegne av bedriften. NÂr og hvordan skal en Netcom-ansatt svare en kunde som p Twitter klager p Netcom, for eksempel. Slike retningslinjer kan vÊre nyttige for utdanningsavdelingen p UiB i m¯tet med nÂvÊrende og potensielle studenter, men ikke for forskere som er ansatt for  drive fri forskning og formidling. Og de b¯r overhodet ikke omhandle bruk av lukkede forum.

I en markeds¯konomi vil selvsagt bedrifter gjerne eie hele vÂrt liv om de kan. Men retningslinjer for sosiale medier skal ikke og kan ikke kontrollere hele livet til de ansatte. Tilby gjerne kurs og st¯tte, men ikke retningslinjer for vÂr private kommunikasjon. Vi har rett til et privatliv, ogs nÂr vi kommuniserer i lukkede sosiale medier.

Andre interessante bloggposter om dette:

39 thoughts on “Retten til et privatliv

  1. […] jill/txt ¬ª Retten til et privatliv jilltxt.net/?p=2521 – view page – cached [This week the newspaper wrote about a colleague who had posted a private Facebook message complaining about bad student work, and followed up with an editorial about how we always represent our employers in social media. I disagree, and sent this response to the newspaper – may translate it at some point.] […]

  2. Martin G.

    Jill, jeg kunne ikke vÊrt mer enig med deg. For det f¯rste om dette med retten til privatliv. Det er et stort og vedvarende problem, ikke minst for oss som jobber i massemedia. Jeg krever retten til ikke til enhver tid  representere min arbeidsgiver. For eksempel i forventningen om ikke  bli antatt  vÊre kommunist. 🙂

    For det andre i dette om sitering av Facebook. Det er en uting. Det er riktignok grÂsoner her: Jeg tenker ofte p det amerikanske personvernbegrepet “reasonable expectation of privacy”. Det handler om at man skal ha retten til  vÊre privat de steder og i de situasjoner der man har en rimelig forventning om  vÊre privat. P Facebook snakker man til sin vennekrets. Men nÂr Abid Raja, med sine 4-5.000 “venner” p Facebook skriver noe p FB s f¯ler jeg ikke at han har en rimelig forventning om  vÊre privat. Problemet er grÂsoner, og der tenker jeg at nyhetsverdi m vÊre et sterkere kriterie. Var dette nyhetsverdig? Nei. Hadde foreleseren en rimelig forventning om  vÊre i en privat situasjon? Ja. BT tramper alts innover personvernet for  lage en sak som ikke forteller oss noe viktig.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Expectation_of_privacy

  3. Glenn Friesen

    Your article speaks to me. Human resources are human beings, first and foremost, right!? It baffles me that employers or their lawyers could rationalize an argument that the people they employ constantly represent the employer’s brand.

    If that were the case — shouldn’t all employees be compensated for every hour of the day as part of their employment? Where’s that turing test?

  4. Ida

    Jeg er s veldig, veldig, veldig, veldig enig i deg om dette.

    Jeg pr¯vde  st p dette standpunktet her da jeg satt i panel hos Norsk redakt¯rforening sist vÂr, hvor sikkert ogs Sandvik var, men jeg gjorde tydeligvis en dÂrlig jobb med  kommunisere budskapet mitt..

    Godt  f dette eksempelet, for n husker jeg hvorfor jeg gj¯r en litteraturstudie av Facebook-forskningen, hehehe.

  5. elzapp

    Anders Brenna sin bloggpost “Sosiale idioter” http://blogg.abrenna.com/sosiale-idioter/ synest jeg oppsummerer ganske greit hva jeg synest om utsagnet fra Hilde Sandvik som du refererer ovenfor.

  6. Kjemikeren

    Veldig bra vinkel p saken. Jeg tenker og slik at det jeg legger ut p Facebook til mine “venner” er privat – jeg har etterhvert satt som default at kun de jeg virkelig regner som venner eller i alle fall folk jeg ville stolt p i “virkeligheten”, ser mine oppdateringer. Dermed har jeg en relativt realistisk forventning om at mine ytringer forblir private. Barn, unge men ogs voksne m oppdras til  bruke de sosiale mediene p internett med vett og forsiktighet, og kanskje aviser og andre nyhetsmedier ogs m oppdras til hvor grensene gÂr. Som du skriver b¯r avisredaksjonen tenke seg om to ganger f¯r de publiserer noe som er innhentet p en sÂpass “tvilsom” mÂte som i denne saken.

    Man kan ikke representere sin arbeidsgiver i alle tilfeller, men samtidig tenker jeg at noen har jobber der de fungerer som rollemodeller for barn og unge, og da har man etter min mening ogs et visst ansvar for  opptre deretter, ogs i privat sammenheng. Men det er klart – det gÂr en grense.

  7. Are-Harald Brenne

    Helt enig! For det f¯rste er de omtalte utsagna helt legitime, og for det andre er det  publisere sitat fra lukka facebook-profiler omtrent like legitimt som  sitere hva som blir sagt p private nachspiel.

    SÂ springer universitetsledelsen etter BT og sier at slikt kan vi ikke ha noe av. At kommunikasjonspolitiske hensyn og loyalitet til ledelsen settes over helt elementÊre ytringsrettigheter til ansatte i offentlig sektor generelt, og spesielt universitetene – er virkelig ikke bra.

  8. Petter Bae BrandtzÊg

    Det er store forskjeller p samtaler ansikt til ansikt og samtaler p digitalt p Facebook, noe du her knapt ber¯rer. Du sier riktignok at FB-kommunikasjon lagres, men til forskjell fra en samtale p Rema, har samtaler i digitale nettverk en tendens til  n ut til de det gjelder, f¯r eller senere. Sosiale medier er jo nettopp et ypperlige verkt¯y for  spre informasjon, fordi den skjer digitalt og Âpent i et sosialt nettverk, noe du selvf¯lgelig vet. Informasjonsflyten p FB er derfor helt uforutsigbar.

    Statusoppdateringen du her referer til, virker ganske harml¯s (om dette var alt). Men, jeg har selv sett at folk fra universitetet siterer dÂrlige essays og mailer fra andre studenter p Facebook. Derfor kan studentkritikk p FB fort bli et overtramp, og sÊrlig nÂr studenter selv siteres med utdrag fra tekster, noe som skjer. Studentkritikken p FB kan n studenten selv p et blunk. Studenter bruker Facebook. Derfor er baktaling p FB veldig forskjellig fra Kolbein Bredes samling. Det kan ikke sammenlignes med FB. FB er bÂde mer privat og offentlig p en gang, og det er det som gj¯r FB farlig. Latterb¯lgene, kommentarene og “liksene” som f¯lger en Facebook-kommentar kan vÊre ganske tung  bÊre om den nÂr studenten. Og det kan den fort gj¯re. Bedre blir det ikke av at veldig mange har FB-profilene mer eller mindre Âpne. FB- er  blir et dÂrlig verkt¯y for privatkommunikasjon, s sant du ikke bruker mail-funksjonen. Jeg er enig at pressen b¯r diskutere sin praksis om  klippe ut “private” meldinger p fb, men jeg mener ogs at man ikke skal ha noen rett til  ytre seg stygt om studentene sine p FB. Privatliv p FB er en illusjon, noe denne saken og saken om varaordf¯ren illustrerer.

  9. […] WHAT? The debate piece I sent BT yesterday argues against just this kind of thing, but won’t be printed by BT until Wednesday. I will definitely write more about this, but let me just say how horrified I am that the press is trying to define private communication online as public. More on this later. Filed under:General — Jill @ 10:22 [ ] […]

  10. […] Okay, s?• har en lektor p?• UiB slengt med leppa p?• Facebook, og Bergens Tidende har laget sak der studentrepresentanter er rystet over de dumme voksne som ikke skj??nner hvordan sosiale medier fungerer. Og folk blogger i vei om saken. Lurer du p?• hva du skal mene om dette? Frykt ikke, bare gjenta etter meg: […]

  11. Morten Fahlvik

    Jeg vil f¯rst og fremst takke deg for et meget godt debattinnleggom et viktig tema.

    Dessverre overrasker det meg ikke at BT ikke trykker dette innlegget f¯r det nesten er gÂtt en uke fra du sendte inn debattinnlegget. Hadde det vÊrt litt tak i BT hadde de tatt kontakt med deg og laget en skikkelig oppf¯lging av saken.

  12. Ole Hansen

    Jeg syns du trekker fram et godt poeng nÂr du pÂpeker at nyhetverdien i denne saken ikke primÊrt er knyttet til innholdet i lektorens utsagn, men det faktum at det ble ytret p Facebook.

    Jeg er imidlertid ikke enig i at det finnes noe man kan kalle “lukkede sosiale nettverk”. En kan ikke si at ytringer en deler med flere hundre kontakter er privat. N ville ikke jeg delt skjermbilder av slike ytringer, men som brukere av sosiale medier m vi ikke bli s naiv at vi tror vÂr informasjon ikke blir spredt; enten det skjer ved en feil eller med overlegg.

    Visst har vi rett til et privatliv, og s klart er det ikke slik at vi til enhver tid m opptre som en slags presseansvarlig for vÂr arbeidsgiver. Det er likevel ikke alle plasser vi kan forvente et privatliv. Facebook er per definisjon ikke privat, like lite som det er privat  st p en scene foran opptil flere hundre mennesker. Vi kan ikke forvente at hver og en tilh¯rer vil holde det vi sier hemmelig, selv om vi gjerne kan ¯nske det.

  13. Magne D. Antonsen

    Hei Jill, Magne fra VG Nett her. Godt innspill til en viktig og aktuell debatt dette her s n har jeg lagt innlegget som anbefaling p Lesernes VG.

  14. Marius

    Er for s vidt enig i det du skriver, men det store problemet med dagens aviser er se&h¯r-journalistikken, ikke at en journalistspire har brukt Facebook som kilde. NÂr jeg leser i en avis, i papirform som p nett, ¯nsker jeg  lese nyheter. Jeg ¯nsker derimot ikke  lese om hva Anna Anka gj¯r, hvilke B- og C-kjendiser som skal ha barn med hvem, idioter fra reality-tvshow, hva Northug gj¯r utenfor skisporet, at Johaug freeeeemdeeeeles er singel (den siste kan vi riktignok l¯se enkelt: ring meg, Therese!) og hvem “Idol”-Tone hekker med. Jeg vil lese nyheter, om Libya, oljelekasjer, krig, fred ¯konomi og s videre!

    Og det er det store problemet med dagens aviser og journalister, ikke at en nisse i Bergen er litt ukritisk til hvilke kilder som benyttes i en liten lokalavis…

  15. Eirik Stillingen

    Hvor er liker – knappen? 🙂

    For noen Âr siden jobbet jeg i statlig virksomhet. Det varte ikke s veldig lenge etter at davÊrende statsminister Bondevik hadde slÂtt fast at ogs offentlig ansatte hadde ytringsfrihet, kom det “retningslinjer” fra ledelsen om at de ansatte ikke fikk delta i ordskiftet p nettet eller i sosiale medier, om det fagomrÂdet virksomheten forvaltet. Bakstreversk synes jeg.

    Tenker ogs at har en satt FB-instillingene slik at bare folk p vennelisten fÂr se hva som postes p FB-profilen til folk, s er det privat, og nok et argument for at kolleger og sjefer har en som kontakter p Linkhedin, ikke Facebook.

  16. Tilla

    JEg synes dette er et spennende innlegg i debatten rundt dette, men jeg vet faktisk ikke om jeg er helt enig med deg.
    Teoretisk sett b¯r helt klart Facebook kunne vÊre  anse som “privat”, men rent praktisk er det faktisk ikke det.
    Statusoppdateringer har ikke tidligere vÊrt underlagt personverninstillingene, og de har kunnet s¯kes opp, enten med dedikerte sider eller gjennom ordinÊre s¯kemotorer. Det er vel ikke lenger privat?

    Jeg er usikker p om det fremdeles er slik, men anser ogs personverninnstillingene til Facebook for  vÊre svÊrt lite pÂlitelige og anser det som enkelt  finne informasjon fra Facebook, om mennesker som kanskje ikke ¯nsker  dele den informasjonen med meg. Eller mennesker som ikke VET at de deler den.

    Man skal, p et sted som Facebook, hvor man opptrer med fullt navn, har bekjente og venner som vet hvor man jobber og med hva, kanskje til og med kolleger, vÊre varsom med hva man skriver. Ikke bare om arbeidsplassen eller oppgavene man har, men om alt. Privatliv, venner, kolleger, arbeidsgiver, studenter man underviser. Noe annet er lite respektfullt ovenfor alle de overnevnte.

    P den annen side, jeg synes ikke det BÿR vÊre slik, men man m jo forholde seg til hvordan ting er, ikke hvordan de ideelt sett b¯r vÊre?

    (skrevet rent som meg selv for¯vrig, uten at jeg p noen mÂte representerer min arbeidsgiver)

  17. Erlend

    FB handler ikke om  vÊre privat i det hele tatt. Det er en “showcase” hvor man presenterer seg for mer eller mindre perifrere venner og slektninger ved  komme med ytringer av ymse grad. De vennene man har vet hva som foregÂr uansett. Foreleseren p UiB har f¯rst og fremst misforstÂtt bruken av FB. Hun hetset studenter p FB. Hun burde visst bedre.

    Jeg liker ikke tanken p at min foreleser eller arbeidsgiver baksnakker meg p kontoret eller p puben, men det fÂr n vÊre deres sak, jeg fÂr aldri vite om det. Det blir ikke det samme p FB, man har jo gjerne flere enn 2 venner og ikke er de fulle heller. S er alt dokumentert, det er ikke borte p s¯ndagsmorgenen. Alt kan jo slettes, men om informasjonen blir borte er en annen sak. Det er ogs lett  dele denne informasjonen med andre, det blir ikke ansett som sÊrlig hemmelig om det er postet p FB. Det er bare for enkelt  gi denne informasjonen vidre til at den kan forbli hemmelig. Da kan det fort bli veldig mange som fÂr vite hva min foreleser mener om meg og mine medstudenter. Det er akkurat det som har skjedd her. Var det verdt et avisoppslag? Kanskje man tenker seg bedre om neste gang.
    Forresten kan man bli “enig” i at man ikke skal bruke FB som en kilde i pressen, men da kan de som har lest den aktuelle FB kommentaren godt vÊre kilder. F.eks kilder sier at den kjente personen hetset noen p FB.

  18. Jill Walker Rettberg

    Her er det mange forskjellige saker  diskutere. For eksempel:

    1. Syns vi det er greit at pressen siterer fra private Facebookprofiler? (Nei, mener jeg)
    2. Er det i praksis slik at man b¯r unng  skrive noe p Facebook som vi ikke ville sagt til en offentlig forsamling? (Tja. Man b¯r nok ikke skrive det som man absolutt ikke vil at andre skal f vite, men det m g an  skrive om ting som ikke b¯r ha offentlighetens interesse – at to-Âringen jobber med pottetrening, at jeg er m¯kklei regnvÊret eller andre banaliteter. Dette er stort sett ting jeg aldri ville sagt til en stor forsamling, men som absolutt kan h¯re til blant venner. Og det fins mange mÂter  bruke Facebook pÂ. Jeg har f.eks. mange venner men har delt folk inn i grupper – nÊre venner og familie (kanskje 30 personer), kollegaer, barneskolevenner jeg nesten aldri ser, profesjonelle kontakter osv. Noen statusmeldinger legger jeg ut s alle kan se dem, men mange er kun synlige for enkelte grupper av vennene mine. Jeg forventer absolutt privatlivets fred nÂr jeg skriver noe om ungene som kun er synlig for 30 personer. Men en journalist kan jo ikke ut fra et skjermbilde vite hva som er lagt ut for 30 personer og hva som er lagt ut for ALLE venner eller for alle overhodet? Facebook er slett ikke bare et showcase fordi om noen bruker det slik.
    3. Var det greit at foreleseren skrev “Blir provosert av studentinnleveringer som er s dÂrlige at ingenting tilsier at vedkommende faktisk studerer det de skriver om!î?
    4. Ville det vÊrt greit at foreleseren sa dette til en venn p to-mannshÂnd?
    5. Er det baksnakking  si îBlir provosert av studentinnleveringer som er s dÂrlige at ingenting tilsier at vedkommende faktisk studerer det de skriver om!î Det har jeg vanskelig for  se. Det er en generell kommentar som ogs viser til et helt felt av systemkrtikk (Gj¯r vi studentene urett ved  la dem g opp til en eksamen som de tydeligvis ikke er forberedt til? Burde de vÊrt fanget opp tidligere? Er et pedagogisk system hvor karakter avhenger s ensidig av eksamen det beste for noen, studenter eller lÊrere? Hvorfor legges s mye ressurser i karaktersetting men mindre i tilbakemelding til studenter underveis?), men som man vel ikke er pliktig til  gjennomdiskutere hver gang man nevner at man holder p med sensur. Det at sitatet er tatt ut av kontekst er problematisk, og i sÊr nÂr det ildner opp om en muligens utbredt oppfatning om at forelesere har for vane  baksnakke studenter.
    6. Er det en generell ukultur blant forelesere og en nedlatende holdning til studenter? Dette ble pÂstÂtt i leserinnlegg fra studentrepresentanter i BT i gÂr. Men  hevde noe slikt p grunnlag av en statusmelding p Facebook som er tatt ut av kontekst er ganske dr¯yt. Jeg har ikke den oppfattelsen. Men jeg ser jo ogs at jeg sitter i en maktposisjon i forhold til studentene og at vi som sitter i den posisjonen skal vÊre svÊrt forsiktige med  mene at vi IKKE er nedlatende dersom det oppfattes slik at studentene. S jeg kommer definitivt til  vÊre mer oppmerksom p dette i fremtiden – for selvf¯lgelig ¯nsker jeg ikke at studenter skal oppfatte meg (eller mine kollegaer) som nedlatende. Absolutt ikke.

    Men alt dette hindrer ikke etter min mening at vi b¯r kjempe for at mediene IKKE har blankofullmakt til  sitere private Facebookprofiler. Det at verden er overvÂkt betyr ikke at det er greit!

  19. Céline Thommesen

    RT @jilltxt: Mitt innlegg om sosiale medier – "Retten til et privatliv" står i BT del 2, side 7 i dag. Eller les her: http://bit.ly/gKhEEf

  20. Kaia Tetlie

    RT @Senorc: @jilltxt Rett til privl http://bit.ly/gKhEEf @Senorc Å drite seg ut http://bit.ly/eJ4fzW @ceciliestaude Impulsk på FB http:/ …

  21. Heidi M. Rundhovde

    RT @Senorc: @jilltxt Rett til privl http://bit.ly/gKhEEf @Senorc Å drite seg ut http://bit.ly/eJ4fzW @ceciliestaude Impulsk på FB http:/ …

  22. Hans-Olav Hod¯l

    I forlengelsen av det du skriver om at hvis utsagnet hadde falt i offentlighet s ville BT ikke skrevet om det, s har jeg skrevet et innlegg p bloggen min om et – i mine ¯yne – ganske s provoserende utsagn fra Louis Holbrook som mener at studenter bare er opptatt av  drikke seg fulle. Hadda han skrevet dette p Facebook-profilen sin tror jeg det ville blitt rabalder.

  23. Arne Sandland

    Jeg mener det er en tvilsom praksis  diskutere noe som helst som har med jobben  gj¯re p sosiale medier. Selv om Facebook er “privat” s har man jo “venner” der og disse har igjen “venner” Er man ikke bevisst p personverninnstillingene p Facebook, er enhver ytring, statsuoppdatering, like offentlig som om man sitter  snakker h¯yt p bussen i mobiltelefon. Eller for den saks skyld overh¯rer en samtale i kantina eller annen offentlig plass.
    Det er ikke annet  gj¯re enn  bruke hodet.
    En syretest er vel om man ville stilt seg opp p torget og kommet med en ytring eller kommentar i full offentlighet. Er svaret “nei, det ville man ikke” er saken grei, da h¯rer ikke ytringen hjemme p Facebook heller.

  24. Billy

    Dette blir som svaret en jente ga etter at noen spurte henne om hun visste at det var mange “gamle griser” som var inne og s p nakenbildet hun hadde lagt ut p en ungdomsside. Svaret var at der hadde de (“gamle grisene”) ikke noe  gj¯re for sidene var forbeholdt ungdom! P tide  trekke hodet opp av sanden?

  25. Bj¯rn Asle Valde

    Dette er et interessant tema som det blir vanskelig, om overhodet mulig,  finne et “endelig” svar pÂ. Det blir nok  famle seg frem og finne retningslinjer som er  leve med bÂde for personer, bedrifter og media. Kompleksiteten vil alltid vÊre der, som du fint fÂr frem i artikkelen, ved at skillelinjene mellom private ytringer og offentlige utrop blir vanskeligere og vanskeligere  finne i sosiale media. Det synes som om at media n pr¯ver  f det til at det overhodet ikke er en forskjell p en privatperson og den bedrift/organisasjon en mÂtte tilh¯re samt at alle ytringer p sosiale media er fritt tilgjengelig for alle  kommentere/sitere/bruke. Om dette er konklusjonen og den endelige fasit synes jeg det er svÊrt uheldig. Det vil senke takh¯yden og det skaper kunstige og uheldige knytninger mellom hva jeg sier som privatperson og hva jeg sier som representant for en bedrift eller organisasjon.

    Jeg ser at noen bruker brukernavn i sosiale media til  tydeliggj¯re en tilknytning. Dette synes jeg er fornuftig og flere burde bruke eksempelet. For eks er twitter-kontoen til redakt¯r Trine Eilertsen i BT navngitt som @BTTrine og tweets fra TV2-Sporten sendes som @2sporten. Dette gir en tydelig og umiddelbar identifikasjon. Navngir en kontoen med en tag som indikerer firma eller organisasjonstilh¯righet har jeg straks en forventning om at det har en viss kvalitet og innholdstype. Tilsvarende: er en konto kun et navn s vil jeg i utgangspunktet se p dette som en personlig ytring. Jeg har stor takh¯yde nÂr jeg leser en ytring fra en privatperson og vil ihvertfall ikke tolke det dithen at privatpersonen og bedriften vedkommende jobber for er en og samme.

  26. Morten Fahlvik

    RT @jilltxt: Mitt innlegg om sosiale medier – "Retten til et privatliv" står i BT del 2, side 7 i dag. Eller les her: http://bit.ly/gKhEEf

  27. Arne Krokan

    Viktig diskusjon.RT @jilltxt: Mitt innlegg om sosiale medier – "Retten til et privatliv" står i BT del 2, side 7 i dag. http://bit.ly/gKhEEf

  28. J¯rgen

    @Erlend:

    Foreleseren p UiB hetset da ikke studenter! ?rlig talt. Alle som har studert vet (og alle som ikke har studert vil ikke ha problemer med  se det for seg) at det finnes bÂde gode, mindre gode og rent sagt elendige studenter. Jeg har aldri vÊrt lÊrer, men jeg har vÊrt universitetsstudent i mange Âr. Det er en selvf¯lge at man som sensor m “lide” seg gjennom besvarelser hvor man helst skulle sett at vedkommende student ikke hadde gÂtt opp til eksamen i det hele tatt. Det er ikke bare bortkastet tid for sensor, men for hele systemet, og ikke minst studenten selv! Utsagnet er et uttrykk for frustrasjon, en frustrasjon jeg levende kan forestille meg. Det er overhodet ikke hets. Hvis det hadde vÊrt rettet mot en navngitt student, eller p annen mÂte kunne vÊrt sporet tilbake til enkeltpersonen som var Ârsaken til akkurat denne frustrasjonytringen, da hadde det vÊrt hets. Hvis jeg i min FB-status (hmm… hvis jeg hadde hatt en FB-profil…) hadde skrevet “Har nettopp sett vÊrmeldingen, den stemmer vel som vanlig ikke det sp¯tt med virkeligheten”, s hadde ikke det vÊrt en hets av landets meteorologer. Hvis jeg hadde skrevet “Ufattelig dÂrlig service p butikken i dag”, s hadde ikke det vÊrt hets av alle landets butikkansatte. Eller hvis jeg skriver “herregud s mange teite kommentarer man leser p blogginnlegg om dagen”, s er ikke det hets av deg eller noen andre som har kommentert p dette innlegget. Get my drift?

  29. […] Jill Walker Rettberg, UiB,¬†skriver¬†p?• sin blogg at: Dersom UiB-foreleseren hadde ytret sin klage i offentlighet ville det ikke v?¶rt noen sak for BT ?• skrive om. Men hennes ytring fant sted i et lukket forum, hvor en s?•kalt venn som har hatt adgang til profilen hennes har sendt et skjermbilde til en BT-journalist som med redaksjonens st??tte har valgt ?• lage en sak p?• det.¬†¬† […]

  30. Ragnhild Risholt Kleppe

    Jeg er tildels enig med deg, Jill, men jeg tenker at det er forskjell p hvem som sier noe og hva de sier nÂr det gjelder pressens rett/plikt til  informere. Dersom personen som publiserer noe p en lukket FB-profil er en kjent person i samfunnet og/eller i en maktposisjon, m vedkommende etter min mening tÂle at pressen har en lavere terskel for  gjengi det som blir sagt. Hvor graverende det som blir sagt er, b¯r ogs etter min mening vÊre med p  avgj¯re om kommentarer kan og b¯r offentliggj¯res. Hvor stort nedslagsfelt, og hvem disse personene er, er ogs avgj¯rende. Jeg er for eksempel helt enig i at vardaordf¯reren som kommenterte Grand Prix vinneren i forrige uke mÂtte tÂle at hennes kommentarer ble offentliggjort. For det f¯rste er hun i en offentlig maktposisjon, for det andre var kommentarene grove og for det tredje s sa hun dem i et “lukket” forum med 2600 personer. Tilfellet du refererer til er i s mÂte et mindre graverende eksempel. Men et artig tankeeksperiment er hva resultatet hadde vÊrt hvis det f.eks. var en elev p videregÂende som hadde brukt Metallica-referansen “kill emí all” om sine lÊrere og postet det p FB, og ikke en lÊrer som sa det om sine studenter… Full utrykningsalarm, tenker jegÖ Dette er uansett en spennende og relevant diskusjon for alle oss som underviser.

  31. Lillemor

    Jeg leser det du skriver, og jeg sitter igjen med  vÊre bÂde enig, og uenig.

    Lenge f¯r internett, facebook, sms og andre kommunikasjonskanaler var allemannseie, lÊrte vi allerede som barn at vi beh¯vde ikke si alt vi mente, alltid.
    Den gangen var det telefonsentralen og nÊrbutikken som var “de kritiske punktene”, og alle visste at det som ble sagt (og overh¯rt) over telefon eller p butikken kunne bli brakt videre til personer som ikke burde h¯re alt.
    Det var kjedelig, men alle visste at det var slik, og tok hensyn til det.
    Privatliv, det var noe vi hadde innenfor husets fire vegger.
    Utenfor d¯ren var alt vi gjorde og sa offentlig, og det gjaldt ogs for telefonsamtaler, i og med at samtalepartner ikke befant seg i samme rom.

    N hevder alle sin rett til  si alt hva de mener, til hvem de mÂtte ¯nske, til enhver tid!
    Men hvilket ansvar har da den som kommer med ytringen for  unng u¯nsket spredning?

    For meg, med min barnelÊrdom, er sms, facebook, mail osv, like offentlig som et postkort, og jeg er bevisst p  ikke komme med ytringer som ikke tÂler spres.
    Jeg anser det for  vÊre mitt ansvar, akkurat som at det var mitt ansvar at privat informasjon ikke ble overh¯rt p telefonen eller butikken da jeg var liten.

  32. Cecilie Staude

    RT @Senorc: @jilltxt Rett til privl http://bit.ly/gKhEEf @Senorc Å drite seg ut http://bit.ly/eJ4fzW @ceciliestaude Impulsk på FB http:/ …

  33. cecilie staude

    For det f¯rste mener jeg denne saken er nok et godt eksempel p det vanskelige skillet mellom “meg som privatperson p nettet” og rollen man har i et profesjonelt liv. For det andre er den ogs et godt eksempel p hvor omd¯mmesvekkende jeg mener sammensausingen av fag, roller og privatliv kan vÊre. Og for det tredje illustrerer saken det faktum at det kan synes som om mange tror at internett er et nÊrmest lovl¯st univers, og at vi her kan dele informasjon som vi kanskje ikke hadde delt dersom vi hadde m¯ttes ansikt til ansikt.

    Jeg mener det er stor forskjell Jill, p om foreleseren sa dette til en venn p to-mannshÂnd og det  legge ut en statusoppdatering p Facebook som sier at vedkommende blir “provosert av studentinnleveringer som er s dÂrlige at ingenting tilsier at vedkommende faktisk studerer det de skriver om!î Den store forskjellen er som Petter ogs er inne pÂ, den makten som ligger i hastigheten p spredning av informasjon i sosiale medier. ?pen eller lukket profil – spiller liten rolle i praksis – det s vi jo ogs da Pressens Faglige Utvalg i h¯st behandlet saken som redakt¯r og teologistudent Eirik Junge Eliassen klaget inn for utvalget. Bakgrunnen for klagen var at nettstedet itromso.no siterte en oppsiktsvekkende uttalelse Eliassen hadde kom med p sin lukkede Facebook-profil. Dette betyr at man mÂtte vÊre en av Eliassens 2700 venner, flere av dem journalister, for  f tilgang til uttalelsen. Debatten raste husker du kanskje, etter at PFU frikjente avisen for  ha brukt sitater fra en lukket profil p Facebook. Og Ingen er vel i tvil om at livet ville vÊrt betydelig enklere hvis alt kunne reguleres i klare regler. Men fordi grÂsonene er mange i dette landskapet, vil det nesten vÊre umulig  komme opp med noe fasitsvar p hvordan pressen skal og b¯r oppf¯re seg i forhold til ytringer i sosiale medier. Saken er viktig fordi vi vet at journalister i ¯kende grad bruker nettet til  grave frem saker, i s mÂte m man vÊre bevisst at det man kommuniserer i nettsamfunn fort kan havne p f¯rstesiden i avisen.

    NÂr det er sagt, denne og andre saker den siste tiden (varaordf¯reren i Aure) representerer det faktum at mediene utvilsomt har makt. De tar mye tid og energi. De er neppe farlige, men kan til tider vÊre svÊrt ubehagelige – noe UiB-foreleseren har fÂtt merke de siste dagene. NÂr virkeligheten splittes opp og fragmenteres p denne mÂten illustrerer saken at de ofte snevre kriteriene for hva som er en nyhetssak, ikke alltid er tuftet p et fromt ¯nske om  gi befolkningen et riktig bilde av virkeligheten.

  34. UiB

    @martinekvammen @ulz93 @maaine1 Skal ikke gi oss inn på debatten, men anbefaler dette innlegget av Jill Walker: http://jilltxt.net/?p=2521

  35. Ida Aalens links

    jill/txt » Retten til et privatliv http://bit.ly/fAbV9B

  36. Ida Aalen

    RT @idaAaLinks: jill/txt » Retten til et privatliv http://bit.ly/fAbV9B

  37. Atva

    Tuller dere?
    Hvordan kan man velge “ vÊre p nett” og samtidig tro at det du sier er privat?

    Jeg er enig med mye Jill skriver, men hvorfor velger  dele tankene via en medieforfalter verd mange millioner NOK. Tror du virkelig at MicroSoft og andre full av peng ville sette kronene sine inn i Fjesboken om de ikke ¯nsket  samle det du skriver (data) for  doble innskuddet?

  38. caspar m lund

    @BipperSilje Sjekk http://t.co/ouJUUfw om retten til privatliv. Vær vennlig å slett kommentaren din om jeg at representerer BTO

  39. […] At flere niv?•er av organisasjonen kan ha behov for ??kt bevisstgj??ring husker vi fra vinterens sak i BT ¬†om¬†l?¶rere ved UiB som brukte Facebook til ?• klage over d?•rlige studentinnleveringer og uflittige studenter. Av de klokeste og mest reflekterte forventer mange mer enn at egne studenter henges ut (selv om det var anonymisert).¬†Det skapte omfattende diskusjon p?• b?•de twitter og i blogger, med nevnte Jill som en aktiv debattant. Men¬†hadde dette blitt en sak hvis en l?¶rer hadde bare hadde uttalt sin misn??ye muntlig?¬†Sannsynligvis¬†ikke.¬†I kommentaren¬†Facebook p?• jobben p?•st?•r Hilde Sandvik at vi i sosiale medier alltid er representant for den som til en hver tid betaler v?•r l??nn. Personlig synes jeg en slik tiln?¶rming g?•r litt langt i retning av ?• regulere ansatte. […]

Leave A Comment

Recommended Posts

Triple book talk: Watch James Dobson, Jussi Parikka and me discuss our 2023 books

Thanks to everyone who came to the triple book talk of three recent books on machine vision by James Dobson, Jussi Parikka and me, and thanks for excellent questions. Several people have emailed to asked if we recorded it, and yes we did! Here you go! James and Jussi’s books […]

Image on a black background of a human hand holding a graphic showing the word AI with a blue circuit board pattern inside surrounded by blurred blue and yellow dots and a concentric circular blue design.
AI and algorithmic culture Machine Vision

Four visual registers for imaginaries of machine vision

I’m thrilled to announce another publication from our European Research Council (ERC)-funded research project on Machine Vision: Gabriele de Setaand Anya Shchetvina‘s paper analysing how Chinese AI companies visually present machine vision technologies. They find that the Chinese machine vision imaginary is global, blue and competitive.  De Seta, Gabriele, and Anya Shchetvina. “Imagining Machine […]

Do people flock to talks about ChatGPT because they are scared?

Whenever I give talks about ChatGPT and LLMs, whether to ninth graders, businesses or journalists, I meet people who are hungry for information, who really want to understand this new technology. I’ve interpreted this as interest and a need to understand – but yesterday, Eirik Solheim said that every time […]