These are my notes for a talk to high school teachers about ways students might approach research on teenagers’ activities online.
Nettet er mangslungent, og for  forst hva som foregÂr, hva som er nytt eller gammelt, og hvordan kulturen vÂr og nettet pÂvirker hverandre trenger vi mange forskjellige forskningsmetoder og innfallsvinkler. Jeg skal pr¯ve  vise noen av dem.
Fortellinger
Rune Klevjer snakker om spill, s det skal jeg ikke nevne. Jeg er litteraturviter av opphav, og dermed har jeg blitt veldig interessert i hvordan vi forteller i nye medier. Et par eksempler p nettfortellinger er Anne Bang-Steinsviksimellomtiden.no og Tor ?ge BringsvÊrds Faen. N har de senket takh¯yden igjen. Det er ogs folk som har fortalt historier gjennom eposter eller SMSer eller p klistremerker. Tolkning av slike fortellinger, som ellers i norsktimene, er en type forskning. En litt annen forskningsmetode kan vÊre  pr¯ve  finne ut hva en fortelling kan sis  vÊre — har vi gamle definisjoner p dette? Passer de p denne nye typen fortellinger? Kan man tenke seg enda flere typer fortellinger? Det fins ogs mye kunst spesielt laget for nettverket: her er en kort oversikt p norsk.
Kommunikasjon p nettet
Jeg blogger, som dere ser. Blogging fascinerer meg fordi det er en sosial skriveform. Man kan finne mange norske blogger p nettdagbok.no og p imperfektum.net. Forskning p blogger har bl.a. brukt tolkning, teoretisk refleksjon og kvantitative og kvalitative metoder. Kvantitativt: Noen har skrevet sm programmer som samler informasjon om blogger og hvem som linker til hvem, og de har f.eks. vist hvordan nettverk av bloggere dannes. Andre har sett p et utvalg blogger (f.eks. kunne man tatt et antall av de sist oppdaterte i f¯lge nettdagbok.no eller imperfektum.net) og har telt hvor mange som oppgir  vÊre mann eller kvinne og hvor ofte de poster og hvor lange postene er, om de linker til andre osv. Kvalitative sp¯rreunders¯ker intervjuer gjerne bloggere om hvordan de tenker rundt blogging. Den mer humanistiske varianten vil vÊre  se p bloggene er som primÊrkilder, p lik linje med historiske dokumenter, medieuttrykk, kulturfenomen eller b¯ker. Da vil man kanskje analysere diskursen i blogger, og sammenligne forskjellige blogger for  finne ut hva som kjennetegner dem. Man se p hvordan bloggere skriver om det  vÊre blogger, eller se p hvordan de skriver om seg selv. Man kan se p bloggen eller nettdagboken som en selvbiografi eller en mÂte  skape seg en identitet, og sammenligne en blogg med en publisert dagbok i bokform, eller se p litterÊre virkemidler som brukes, eller andre, ikke tradisjonelt litterÊre virkemidler. Man kan ogs bruke data fra kvantitative unders¯kelser for  tenke omkring hvordan blogger er sosiale, eller man kan studere enkelteksempler for  se hvordan samtaler utvikler seg og hvordan makt fungerer i blogger. Det fins helt sikkert ogs mange andre mÂter  forske p blogger og nettdagb¯ker. Her er en bibliografi over mange artikler om blogging, p norsk, og min bloggdefinisjon, skrevet til et leksikon om fortellinger.
Identitetsskaping
PÂ nettet fins du ikke om du ikke uttrykker deg
– visuelt (poste bilder, lage avatarer)
– skrive (blogger, nettdagb¯ker)
– hva du liker
– ikoner
– hvilket hum¯r du er i
– hvordan du skriver (SMS-sprÂk? ikoner? smilefjes? uleselig for voksne?)
Alt dette handler om  bygge opp en identitet som kan endres, eksperimenteres med. Jeg var innom det i forhold til blogger, men det er enda tydeligere nÂr man lager seg avatarer i chatverdener, eller viser seg fram p Deiligst.no. TenÂrene er opplagt en tid i livet der vi pr¯ver ut hvem vi vil vÊre. Skjer det samme p nettet? Pr¯ver vi  konstruere SAMME identitet p nettet som ellers i livet? For  svare p dette m vi intervjue og observere mennesker og se p hvordan de framstiller seg p nettet. Hvordan viser vi hvem vi er eller hvem vi vil vÊre p nettet? For  svare p dette holder det kanskje  analysere eksempler man finner p nettet.
Hvordan chatter folk?
— vanlig bekymring: sprÂket ¯delegges
— noen studier viser det motsatte: at ungdom p nett setter pris p vel-artikulert sprÂkbruk.
Contrary to critics who are cautious about the language use in chat rooms (e.g. Herring, 1996; Kirkendall, 2003), the girls in my study truly valued articulate and entertaining words. It would appear that being articulate is a highly sought-after quality when building friendships online, and that this quality creates positive and deep interactions with others. Since identity online is primarily realised through interactions, it follows that literacy skills in terms of the ability to use language well plays an essential role in identity construction and perception. (Angela Thomas: Digital Literacies of the Cybergirl
Thomas har intervjuet jenter om avatarene sine, og analyserer det jentene sier. Christy, en av jentene sier f.eks. om en av sine avatarer “I look at her more than who i am speaking to sometimes lol!!” Dette reflekterer kanskje ikke jenten selv videre over, men som forskeren kan se er interessant. Det sier mye om hvordan vi tenker om avatarer.
Forskeren knytter dette til psykoanalytisk teori om hvordan vi skaper idÈer om meg selv som meg selv. Speilteorien. SÂ om vi bruker avataren som et slags speilbilde, heller enn som noe vi vil vise til den andre, er det ganske interessant.
Deiligst.no: en site der ungdom kan legge ut bilder av seg selv og konkurrere om hvem som fÂr flest poeng og dermed blir “deiligst”. Det virker som mange ungdommer ikke reflekterer sÊrlig over dette. Utgangspunkt for diskusjon kan kanskje vÊre  s¯ke etter hva andre har skrevet om Deiligst. Googler du “deiligst.no”, finner du p de tre f¯rste treffsidene ut at Datatilsynet har behandlet personvernsp¯rsmÂl, man finner en beskrivelse av en hovedoppgave skrevet ferdig i mars i Âr som inneholder analyser av intervjuer med jenter i 14-16 Ârs alderen som bruker Deiligst.no, og man finner en nettstedsanalyse av Deiligst.no, som ogs inneholder en lang diskusjon fra lesere som har meninger om nettstedet. Hver av disse demonstrerer en forskjellig innfallsvinkel til forskning p et nettsted som Deiligst.no.
