talk on research blogs at Sˆdertˆrns Hˆgskola

I’ve been invited to talk about research blogging in Stockholm today, at Sˆdertˆrns hˆgskola. My talk will be the last in a series that looks really cool – and that’s podcast, look! I’ll be talking in Norwegian, so Scandos only, I’m afraid. Links and a summary, in Norwegian, follow.

Jeg har blogget i fem Âr, nÂ, og mitt forhold til blogging har endret seg i l¯pet av den tiden. I dag skal jeg pr¯ve  vise og forklare hvordan det har skjedd. M ogs finne ut hvor mange av dere som blogger, eller har blogget!

Nybegynneren: Jeg begynte  blogge av ren overraskelse over hvor enkelt det er  sette opp en blogg. F¯rste hadde jeg tanker om  formidle kunnskap om forskningsfeltet mitt. S begynte jeg  lete etter andre bloggere, og  overtale venner til  begynne  blogge (Torill, Lisbeth were among the first. We created a network of young researchers in new media, and found researchers and practitioners we had never met. (Weblog clusters, weblog conversations) I denne perioden var jeg svÊrt interessert i hvordan blogger snur om p tradisjonelle maktforhold. Torill Mortensen og jeg skrev en artikkel om forskningsblogger som sÂvidt vi vet var den f¯rste akademiske artikkelen om blogger.

Etablert blogger: 2002/2003 s en voldsom vekst i forskningsblogger og andre blogger. PopulÊrt i medier, fler og fler redskaper for  holde oversikt over blogger og bloggsamtaler (Technorati, trackbacks). Jeg skrev ferdig doktoravhandlingen og brukte bloggen mye som st¯tte: jeg blogget prosessen med tvil, gleder og desperasjon. I tillegg blogget jeg om forskningen min, men som Lilia Efimova, var det ikke forskningsdokumentasjon: i stedet skjer forskningen i bloggen. Bloggen blir en del av forskningsprosessen. (Rebecca Blood: oppdager hva en er interessert i; Steven Johnson, “mental workout“, dobbelt s produktiv. Men William Gibson: koke vann uten lokk; Marguerite Duras kunne bare skrive i ensomhet.) I denne perioden begynte jeg ogs  bruke weblogger med studenter, og jeg skrev etterhvert en artikkel om erfaringer med dette.

Institusjonell blogger: Da jeg begynte  blogge var jeg p utsiden av det akademiske system, en fersk doktorgradskandidat uten formell makt, i et nytt fagfelt med f fagfeller i geografisk nÊrhet. Blogging var perfekt! Jeg fikk helt opplagt mange fordeler gjennom blogging: nettverk, trygghet med egen stemme og i skrift, ¯ving med  delta i debatter, publisitet, folk inviterer med til  holde foredrag og skrive artikler mye p.g.a. bloggen. I dag har jeg mye av den institusjonelle aksepten jeg manglet dengang. Jeg er f¯rsteamanuensis, har studenter, er seksjonsleder. N er det mye jeg ikke kan blogge. Blogger jeg om tvil i forhold til studenter, seksjonen eller studieprogrammet vÂrt, gÂr det utover mine studenter, mine kollegaer og anseelsen til arbeidsplassen min og dermed ogs meg. Det er verken etisk forsvarlig eller smart. I tillegg har antallet lesere ¯kt dithen at jeg i grunnen ¯nsker meg fÊrre lesere. (? bli gjenkjent, overh¯rt). Blandingen av personlig og faglig er blitt mer problematisk. Jeg blogger om rent faglige ting og gÂr glipp av blandingen mellom prosess og fag. Og jeg leser blogger skrevet under psevdonym: Confessions of a Community College Dean, Profgrrrrl, Dr. Crazy, etc. Kanskje blogging er outsiderens talsr¯r – hvordan blogger man da som etablert forsker? Det er jeg fortsatt i ferd med  finne ut. Har skrevet en artikkel om dette til en antologi som kommer om et Âr eller to.

14. December 2005 by Jill
7 comments

Comments (7)

Leave a Reply

Required fields are marked *