men er det litteratur?

By Jill Walker

  

Denne artikkelen sto på trykk i Bob (Bok og bibliotek) nr 7/8 2000, og den er en videreutvikling av en presentasjon jeg holdt på Brodds seminar om ebøker og bibliotek i oktober samme år.

[jill.walker@uib.no]

This essay is published as part of jill/txt and is written by Jill Walker.

ISSN: 1502-8003

Last modified
13 Aug 2003 10:25

Written and published with Tinderbox.

Jeg vil fortelle om tekster som er skrevet spesielt for å leses på en skjerm; tekster som må leses på en skjerm. Litteratur som slett ikke kan trykkes på papir. Som kanskje ikke lenger er litteratur.

Hva er egentlig litteratur? Det er et gammelt spørsmål, og vanskelig å svare på. Du blir kanskje like forvirret om du spør hva kunst er, men der fins det praktiske svar, som dette: Det er kunst hvis det stilles ut som kunst. Jeg tror vi vanligvis bruker begrepet litteratur på omtrent samme måte: det er litteratur hvis det trykkes i bokform. Hva skjer da med litteratur når du tar bort boken? Gir ordet litteratur fortsatt mening?

E-bok er årets moteord i bokbransjen. Media og forlag ser ut til anta at e-bker bare er en ny måte å distribuere det samme innholdet. E-boken skal bli en bedre bok på samme mten som CDen var en bedre LP-plate. Jeg tror e-bøker er mer enn en ny, oppdatert bok. Dette er ikke som da CD-platen overtok fra LPen, men mer som da filmen ble skapt i en verden som først og fremst forholdt seg til det trykte ord. Film er noe annet enn bøker, det er mer enn en ny distribusjonsform for fortellinger. Noe eget. Det er skjermtekster også.

I denne artikkelen vil jeg fortelle om elektroniske tekster som går utover det forlagene kaller e-bøker. Jeg vil fortelle om tekster som er skrevet spesielt for å leses på en skjerm; tekster som må leses på en skjerm. Litteratur som slett ikke kan trykkes på papir. Som kanskje ikke lenger er litteratur.

afternoon

La meg begynne med en type tekst som er digital men som klart presenterer seg som litterær: hypertekstlitteratur. Dette er fortellinger som kun kan leses elektronisk, altså på en dataskjerm.

Det kanoniserte eksempelet på hypertekstlitteratur er Michael Joyces afternoon, a story. Joyce skrev afternoon på slutten av 1980-tallet og hyperteksten ble utgitt av Eastgate forlag. afternoon er viktig på flere måter. Det er det tidligste eksempelet på en tekst som ble skrevet og distribuert i stor skala som elektronisk litteratur. Det er også den første publiserte teksten som er skrevet i Storyspace, et hypertekstsystem utviklet av forfattere og programmerere og som fortsatt er i bruk av hypertekstskribenter i dag.

afternoon er hypertekst. Det vil si at fortellingen er bygd opp av tekstbiter som kalles noder og som er knyttet sammen med lenker. Du ser bare en node om gangen og beveger deg videre gjennom teksten ved å klikke på et ord eller trykke på returtasten, omtrent som når du surfer på nettet. Men det er en viktig forskjell: Michael Joyce har valgt å la lenkene være skjulte i afternoon, slik at du ikke vet om du følger en intendert lenke eller flyter videre uten egentlig å ha foretatt et valg.

skjermbilde fra afternoon

Figur 1 Den første noden i afternoon , a story.

Etter ha lest noen noder forstår du at dette er en fortelling om en far som har sett en bilulykke på vei til jobb en morgen. Han er redd for at hans sønn og eks-kone kan være skadd, kanske drept i ulykken: "I want to say I may have seen my son die this morning". Hoveddelen av handlingen i afternoon foregr i løpet av ettermiddagen denne ulykkesdagen. Hovedpersonen går på jobb, møter venner, erindrer, ringer til skolen og sykehuset, til venner. Vi får se bruddstykker fra hans havarerte ekteskap, og biter fra andre forhold. Alt fortelles i korte og ofte fragmenterte noder. Noen ganger leser du rekker av noder som henger sammen og som gjør fortellingen lett å forstå, men i blant må du slite for å finne sammenhengene mellom noden du nettopp leste og noden du leser nå; forbindelsene mellom fragmentene og fortellingen om ulykken, mannen og sønnen.

gjentagelsen

Ettersom du leser mer begynner scener å gjenta seg, eller rettere sagt, du leser den samme teksten og den samme noden flere ganger. Andre gangen du leser den vet du mer om fortellingen, og da legger du kanskje en annen mening i ordene.

Du leser så lenge du vil. Det er nok tekst i denne fortellingen til en liten roman, men du vil aldri være sikker på om du har lest alt. Skal du lese en fortelling som afternoon må du godta at du ikke kan vite det. Det er heller ikke det som er poenget. Du bestemmer selv når du har lest nok, akkurat som du selv bestemmer når du skal slutte lese i leksikonet eller slutte å lese et dikt. Som dikt, kan deler av afternoon gjerne leses flere ganger.

publisering

afternoon, a story selges av forlaget Eastgate. Eastgate har fulgt distribusjonsmønsteret til papirbøker. Vel, nesten. De er et forlag som selger direkte til lesere. Du finner dem på nettet, bestiller hypertekstene og får dem i posten.

Og hva får du? Et papirhefte med en kort veiledning og en diskett eller CD-ROM som du installerer på datamaskinen din. Deretter kan du lese fortellingen på skjermen.

afternoon er blitt en klassiker - ikke bare fordi den er den første kjente hypertekstfortellingen og det første distribuerte eksempelet på elektronisk litteratur, men også fordi den er god litteratur. Joyces hypertekst er på pensum på skoler og universitet i flere land, og er kanonisert ved at den er tatt med i Nortons samling av postmoderne litteratur.

Mange bibliotek har kjøpt inn afternoon , også noen i Norge. Likevel er det ikke tekster som afternoon folk flest egentlig mener når de snakker om e-bker. Når Cappelen eller Aschehoug sier de skal satse på e-bker, snakker de ikke om en satsning på nye teksttyper. De skal bare utgi tradisjonelle linere romaner digitalt.

før

Elektroniske medier har en lengre historie enn mange ville tro, og vi kan fløge den lenger tilbake enn til Steven Kings e-bøker eller Verdensveven eller afternoon.

Hyperteksten har røtter tilbake til Vannevar Bush, som i 1945 beskrev en avansert mekanisk lesepult hvor man kunne lagre alle sine bker og papirer. Pulten, som han kalte en memex, ville kunne lagre assosiative stier mellom informasjonsbitene. På 60-tallet ga Ted Nelson denne idéen et navn: hypertekst. På omtrent samme tid oppfant Doug Engelbart musen og det grafiske brukergrensesnittet som vi i dag tar for gitt, men som er nødvendig for bruke hypertekstens lenker som vi gjør i dag.

Men Verdensveven og digitale medier er mer enn hypertekst. Noe av det mest fascinerende ved digitale medier er måten de lar tidligere adskilte medier komme sammen. Ord, bilder, lyd; dikt, video, musikk, tegninger, spill, fortellinger, kunst: alt dette og mer finner du på Verdensveven.

Dataspill er en reint elektronisk sjanger, som både har hatt betydning for eksplisitt litterære elektroniske uttrykk og som i seg selv har mange estetiske og kanskje litterære kvaliteter. Det første dataspillet ble laget tidlig på 60-tallet. Dataspill er altså en relativt gammel og veletablert sjanger med en 40 år lang historie. Spill er en viktig form for elektronisk tekst, og det er en sjanger som deler mange trekk med litteraturen. Ofte er det en eller annen form for fortelling i spill. Spesielt der hvor rollespill er en vesentlig del av spillet blir ord viktige.

teksteventyrspill

Noen av de tidligste spillene besto bare av ord. Disse teksteventyrspillene beskrev en verden du som spiller skulle utforske. Det første teksteventyrspillet, Adventure, ble skrevet på midten av 1970-tallet av Willie Crowther og Don Woods. Verden som beskrives består av en skog, et hus og svære grotter. Du, spilleren, tar rollen som en eventyrer som skulle utforske denne verden: du løser gåtene, dreper monstrene og finner forhåpentligvis skatten.

Spillet foregår utelukkende som tekst. Du presenteres for en kort beskrivelse av stedet du befinner deg, og så ber en blinkende markør deg om å fortelle maskinen hva du vil gjre. Du skriver kanskje inn en retning du vil gå: Øst eller Vest. Eller du gir programmet en enkel kommando: "ta sekken" eller "drep trollet med sverdet". Spillet svarer ved å fortelle deg hvordan dette går.

Teksteventyrspillene utviklet seg til bli en populær genre på 70- og 80-tallet, men da grafikk ble mer vanlig, forsvant de for det meste fra markedet. Det er likevel noen skribenter igjen som holder seg til denne genren og som er opptatt av dens særpregede estetikk.

Er dette e-bøker? Javisst, hvorfor ikke? I dag kan du laste ned slike spill og kjøre dem på en håndholdt Palm Pilot såvel som på en datamaskin. Men det er e-bøker som aldri kan trykkes på papir. Det er ikke litteratur - det er noe annet. Noe eget.

andre

Noen år seinere ble teksteventyrspillene åpnet opp og lagt på nett, slik at flere personer kunne spille og lese på en gang. Med det fjernet de seg enda lenger fra papirboken. Tenk deg en tekst hvor du kan møte andre lesere, en tekst hvor du sammen med andre lesere kan være med på å bygge ut og forandre selve teksten dere leser.

MUD og MOO kaltes disse nye spillene. MUD står for Multi-User Dungeon og er et flerbrukerspill som ligner teksteventyrspillene dere allerede har sett et eksempel på. En MOO er også en MUD, bare at den er objekt-orientert (MUD, Object Oriented). Det har mest med programmeringsspråket å gjøre.

I en MOO eller en MUD er hvert sted, hver person og hver ting som en node. En tekstbit. Du skriver inn korte kommandoer for å bevege deg mellom to steder eller tekster. Kommandoene dine aktiverer lenker, som museklikk gjør det i hypertekst.

abigail

En MOO er en bebodd tekst. Mens du leser møter du andre lesere og deres tekster. Noen av tekstene ser ut til ha sitt eget liv. De er bots, eller software roboter, altså dataprogrammer som oppfører seg som personer i denne MOO-verdenen. Abigail er en bartender ved en pub i LambdaMOO. Du kan kjøpe drinker fra henne; selvsagt drinker som kun beskrives i tekst, dette er jo fiksjon. Du kan også flørte med henne og da får du en fortelling i svar.

Abigail er en potensiell fortelling. Handlingen er gjemt inni henne, og kommer ikke tilsyne før du bruker de riktige kommandoene. Du må se på Abigail, studere henne, undersøke henne for å finne de riktige ordene som åpner hemmelighetene hennes. Så må du ha tålmodighet og bevege deg forsiktig gjennom teksten. Du må lokke fortellingen fram.

Dette er en type lesing som krever tålmodighet. Du må være en eventyrer, en oppdager som liker å lete etter hemmeligheter for å lese (eller leve) i en MOO.

Oppdagelsereisere er vi kanskje alle når vi leser? Det å tolke og forstå en hvilken som helst tekst krever en innsats - her blir bare innsatsen mer påtagelig. Her opplever vi ikke bare risikoen ved å ikke forstå, men også risikoen ved å slett ikke lese. Som i hyperteksten, hvor vi aldri kan være sikre på at vi har lest alt det som er å lese, og hvor vi selv må bestemme når fortellingen er slutt.

MOO kan du kjøre på en Palm Pilot. Med infrard modemforbindelse, trådlst nettverk eller WAP-telefoner kan du spille og lese og leve i en MOO fra en lommedatamaskin.

Vil det være en e-bok? Ja, hvorfor ikke? Hvorfor skal ikke bøker være sosiale rom for mange?

bilder

Bilder kan være mer enn illustrasjoner i elektroniske tekster. Noen tekster visualiserer forholdet mellom nodene i kart og bilder. Shelley Jacksons Patchwork Girl, en annen Eastgate klassiker, er et eksempel på slik visualisering av tekstens sammenhenger.

Andre ganger er bildene selve verdenen hvor fortellingen finner sted. I Reagan Libraries av Stuart Moulthrop består hver node av et panoramabilde og en tekst. Bildene viser en imaginær verden i forskjellige farger: nattesvart, lys morgenblå, en unaturlig rødfarge. Tekstene er vanskelige å forstå til å begynne med. Når du beveger deg mellom nodene ved å følge lenker i teksten eller å klikke på hotspots i bildene ser du at bildene forblir stabile i forhold til hverandre, men at teksten forandrer seg for hver gang du besøker en node. Noe av teksten er tilfeldig generert, forhåndsbestemte fraser satt sammen hulter til bulter. Som i afternoon er gjenlesning essensielt her. Hver gang du kommer tilbake til en node eller til et sted, er mindre av teksten tilfeldig. Fjerde gangen du leser en tekst, er den blitt stabil, urørlig, intendert. Dine bevegelser gjennom teksten stabiliserer fortellingen.

Tekstene i Reagan Libraries uttrykker minnene til et menneske som er blitt senilt. Det er ikke lett å samle disse tankene; det er vanskelig sette minner sammen og tenke klart. Dette gjenspeiles i teksten ved bruken av tilfeldig genererte sekvenser av fraser. I hver node er noe av teksten bestemt av forfatteren mens noe er tilfeldig satt sammen av bestemte fraser.

Denne teksten viser også det stofflige og stedlige i elektroniske tekster. Som i MOOen, hvor alt foregår i et rom, er ofte elektroniske tekster strukturert rundt noe konkret en verden, en by, en kropp.

du

På Internett ser vi at forskjellige kunstarter kommer sammen. Ord, bilder, lyd, animasjoner, video, tegneserier, spill, litteratur, drama - før var disse genrene og uttrykkene adskilte. Nå blir det meningsløst å holde dem fra hverandre. De er alle sammen kulturuttrykk.

I Online Caroline flyter litterære sjangre som brevromanen og dagboken sammen med fjernsynets såpeoperaer og nettspesifikke sjangre som webdagbok, webcam, hjemmesider og epost. Hovedpersonen Caroline er ensom fordi kjæresten er i utlandet. Derfor har hun laget en webside hvor hun håper å få venner. Om du gir henne epostadressen din kan du bli vennen hennes.

Som Carolines venn kan du besøke websidene hennes, hvor du kan se en videosnutt fra en webcam. Du kan gi henne råd om hvilke klær hun skal ta på seg, om hun skal reise til Paris med Simon, dumpe kjæresten sin, hva hun skal spise til middag og andre viktige eller uviktige avgjrelser. Hun forteller deg om sitt liv og spør deg om ditt: Hvor gammel er du? Har du barn? Har du kjæreste? Har du noen gang vært utro? Når du svarer tilpasses fortellingen dine svar. Hver morgen får du en epost fra Caroline, personlig som mail fra en venninne og skreddersydd nettopp deg. Eposten inneholder linken til neste episode av fortellingen: en ny video, en oppdatert webside.

Online Caroline er kanskje begynnelsen på en nye type tekst - en tekst som verken er litteratur, spill, såpeopera eller film, men noe som kombinerer det litterære med det visuelle og med samhandlingen mellom lesere og med programmer og spill. Er dette en e-bok? Det er i alle fall et langt skritt fra å lese Ambjørnsens Dronning Sover lastet ned fra Cappelens websider til delta i Online Caroline.

norsk

Du lurer kanskje på hvorfor jeg ikke har snakket om norske eksempler? Det er ikke mye å vise fram. Det fins norske MUDder men språket er engelsk. Cappelen lar deg laste ned dikt fra Håvard Rems Tekstmeldinger til mobiltelefonen din som SMS-meldinger. Men dette er fortsatt dikt som ikke i seg selv krever en annen distribusjonkanal enn papiret; de utgis parallelt i bokform. Tor Åge Bringsværds "Faen. Nå har de senket takhøyden igjen" er det hittil viktigste bidraget til norsk elektronisk litteratur, men som Tekstmeldinger er også "Faen" opprinnelig skrevet på papir. "Faen" er en ordboknovelle som Bringsværd skrev tidlig på 70-tallet. På nitti-tallet ble den oversatt til HTML, og lagt ut på Internett.

Det er et voksende miljø her i landet for elektronisk kunst, men det er bilde- og konsept-orientert, og svært lite tekstlig eller narrativt. Likevel er det kanskje herfra vi kan vente nye norske litterære eller narrative uttrykk i elektronisk form.

Jeg har lurt på om mangelen på norske elektroniske tekster skyldes innkjøpsordningen. Eller rettere sagt, at mangelen skyldes at det ikke fins noe tilsvarende innkjøpsordningen for elektronisk litteratur. Innkjøpsordningen har helt klart stimulert norsk papir-basert skjønnlitterær produksjon. Men det fins ikke noe tilsvarende for elektroniske tekster. I noen land støtter kulturdepartement eller stiftelser tilsvarende Norsk Film slike prosjekter. Forelpig har ikke det skjedd i Norge.

hva

Jeg viste noen av tekstene jeg har skrevet om her til en kollega, en annen litteraturviter. Jo, det er forsvidt stilig, innrømmet han. Men det er jo ikke litteratur!

Først ble jeg sint og fornrmet. Selvfølgelig er det litteratur, tenkte jeg. Det er jo fortellinger, det er rytme, metaforer, handlinger, idéer, ord. Det er jo bra! Etter noen timers irritasjon så jeg at jeg hadde gjort begrepet litteratur til et kvalitetsstempel: hvis dette skal være bra, hvis det skal godkjennes som kunst, så må det være fordi det er litteratur.

Nei, kanskje det ikke er litteratur. Hva så? Kanskje det er litteratur og mye annet samtidig? Kanskje det er en ny kunstform - eller kanskje det ikke spiller noen rolle hva vi kaller det. Det er det som det er.

lenker videre