Hello. I'm Jill Walker, a researcher at humanistic informatics at the University of Bergen. This blog is bits of my thoughts about my research on electronic texts:
hypertext, net art,
games, stories.

Right now the blog is hovering between two languages, so some bits are in English and some are in Norwegian. I reckon you'll manage just fine.


ISSN: 1502-8003



collegues with blogs:

adrian miles
torill mortensen
lisbeth klastrup
mark bernstein
carsten jopp
hilde corneliussen
elin sjursen
laura trippi
gonzalo frasca
katherine parrish
aki jarvinen
lars konzack
frank schaap


norske blogger

and also:

vog: video blog
hypertext kitchen
synthetic zero
ceres development peekhole
ockham's razor
ruthie's double

This page is

powered by Blogger. Isn't yours?

friday, march 30

Do you remember that new text message narrative publisher that wanted to pay you 20 pence a word for SMS message stories? Now the Guardian Unlimited have announced a £1000 prize for the best 160 character poem - "This is a new literary form and it must be left to define its own parameters" they write, and perhaps they're right? You can enter the competition even if you're not a UK citizen, you just have to send your poem as a text message to 07753 828610 - which presumably has 44 in front of it if you're ringing from outside the UK. Sorry, if you're texting from outside the UK - isn't that a nice new verb?

posted 21:55 link

thursday, march 29

I've been hunting more for diarists' and bloggers' stories about why they don't want to write any more - I'm sure I saw a wonderful explanation a few weeks ago where a diarist complained that she felt like she was feeding her life to her weblog, seeing the net as a vampyre sucking her dry but of course I can't find it now. Perhaps she shut her site down altogether. I found this snippet that I like about writing in another goodbye note:

Write, write for yourself first without being so worried about offending people or disturbing them with your ideas and thoughts. If you write to please others, then you will never be a writer, but just a copy-writer. You have to write without fear and not even think of people's reaction to what you write. Otherwise how can you write a true book? Write from your heart, and God will provide you the right audience. If you hide your truth for fear of disturbing people, and write to please instead, you are cutting off your own wings.

posted 15:54 link

At Notes Quotes Provocations And Other Fair Use I read: "However engaging an individual weblog may be, it best be read in the context of other weblogs. Actually weblogs can be the exceptional online publications in which indeed it pays off to follow links, which do not distract from their point of departure, but add to it and invite an informed return." Exactly.

posted 14:30 link

If I'm serious about writing in English here, I should probably change the name of this blog. Hm, I wonder.

posted 13:24 link

So imagine you don't know that Norway is the land of equal opportunities, where fathers leave work at 4 pm on the dot to pick up their kids from daycare and women can be leaders, prime ministers and bishops. You've swiped your card at the gate and you're walking down the aisle of a plane on its way from Bergen to Stavanger on a fine Wednesday morning. The plane is full, you're one of the last people to board. Do you know what you see as you walk past the rows of seats? Men sitting in every seat. Oh, there's a woman, squeezed between two men in the middle of the plane. She doesn't look up.

There's a divider between "best" and "back" seating and right down there in the back, behind the curtain, are two more women. The plane takes off, and women in uniforms start serving coffee to the men in front of the curtain. They ignore the women behind the curtain, and the women don't even look up to see the men drinking coffee. They must be downtrodden by years of discrimination, you think, wondering that there isn't an outcry. Why have you heard so often about muslim countries where wives must walk three steps behind their husbands and yet here, in Norway, the land of equality, the segregation is even more obvious?

"I've never noticed that," a male friend told me. Perhaps men don't. Have you?

posted 13:11 link

wednesday, march 28

I've been reading about epistolary novels. I hadn't thought about it before, but letter novels are wonderful examples of fragmentary, many-voiced narratives - no wonder hypertexts like Forward Anywhere and Online Caroline (admittedly maybe not a hypertext) have fun with emails. And compare this quote about epistolarity to blogs and web diaries and the like:

the letter connotes privacy and intimacy; yet as a document addressed to another, the letter reflects the need for an audience, an audience that may suddenly expand when that document is confiscated, shared or published. (Janet Altman, Epistolarity)

I love this ambivalence between the intimacy of private correspondence and the revealing of secrets and the need for an audience - that very ambivalence is so very apparent in many blogs and web diaries. Oh, and did you know that Richardson and Rousseau, among the most popular and well known 18th century writers of epistolary fiction, were "timid and frequently preferred written to oral communication wtih friends"? I'm sure you know a few people who are more likely to write you an email than pick up the phone, though you live in the same town as each other. Maybe you're that kind of person yourself? Sometimes I probably am, though I'd hate to be called "timid" by some future critic. Well, that kind of timidity isn't a sickness caused by the Internet, anyway.

posted 21:32 link

tuesday, march 27

Lisbeth: Why digital performances suck.

posted 14:28 link

monday, march 26

This Majestic game ("It plays you. The suspense thriller that infiltrates your life through the Internet, fax and telephone") sounds fascinating and terrifying. If it was mac-compatible and Norway-compatible I wouldn't be able to help but sign up. It sounds like all the bits I like about Online Caroline but much, much more. And much, much scarier. I know there have been live role-playing games that have the same kind of approach where the game spreads into your whole life and you can't tell what's real and what's the game, but somehow it's even creepier when it's a commercial company doing it.

I can't get to the web site which apparently is here for you Windows users, but you can read about it in Dagbladet, Gamers' Republic and no doubt many other places. I searched at blogfinder for some blogger describing first hand experiences with the game but no luck yet.

posted 20:33 link

An error log? Bad file names that look like poetry? I'm sure Kevin Foust used to have an ordinary web site. Ah. "Up to higher directory level," eh? Clever ;)

posted 20:03 link

I find this fairly weird. thecounter.com has counted 18 individual visits to my do you think essay. Now one should never reveal one's stats, but I find the idea of 18 individual readers utterly charming. No doubt some of them left instantly, scared by how small the scroll tab on the scroll bar became as that inordinately long essay slowly loaded. But others probably read some of it. Perhaps some even read all of it. Thecounter.com also mentions that one of these 18 readers did not come by way of my pages. He or she came from scottraymond.net - perhaps it was Scott Raymond himself? Scott has a weblog and has put in a link to my paper from the gif of chatman's narrative communication model. It's kind of cool, but I find it strangely strange that a programmer and weblogger whom I don't know at all has a link to my essay. I'm getting used to my weblog being linkable, but that essay is my Real Work, you know? Readers are strange and incomprehensible, beautiful and unknowable. Stats mystify them even more.

The more perceptive among you may have noticed that I've switched languages. Why? Maybe it's the links to my Real Work? Maybe it's a coming of age - my blog is almost half a year old (which must be equivalent to seven times that in blog-years) and I feel deliciously at ease sharing my thoughts and opinions. Writing in Norwegian was a way of speaking to a very limited group of people. That has value. Speaking Norwegian means Norwegians hear you better than if you speak English, don't you think? But today it's zero degrees in Norway, and though the sun's out I'm freezing and longing for the world.

And quite possibly my defensive reply to Bjørn about why Norwegians should write Norwegian on the web has a bit to do with my switch too. As a second generation Australian immigrant to Norway I'm asserting my ethnicity, spreading more vegemite on my crumpets and writing in my mother tounge.

Of course I may change my mind tomorrow. Perhaps this blog will be a hybrid, hovering listlessly, restlessly between languages?

posted 15:23 link

friday, march 23

Skulle gjerne vært på eNarrative roundtable - det er den tredje "roundtable" saken Eastgate arrangerer og folk som har vært der er villt begreistret. Mark Bernstein, som leder Eastgate og har laget Storyspace (hypertekst skriveverktøy), er mitt forbilde i presentasjonsverdenen. Jeg elsker hans flash-akkompangerte foredrag. Han bruker karakterer og forteller historier i foredragene sine og lar dype, gjennomtenkte idéer underholde. Han er en av heltene mine. Hvem er dine?

posted 10:02 link

thursday, march 22

Noen har samlet historien om hvordan All Your Base Are Belong to Us memen har beveget seg gjennom nettet. via kottke som fikk det fra Taylor, som fikk det fra sin mor.

posted 14:44 link

Statistikker om hva folk (vel, amerikanere) egentlig GJØR på nettet.

posted 10:51 link

En nettavis med amazon-interface? Slik kan det se ut. Bildet er laget av Ellen Kampinsky, Shayne Bowman og Chris Willis som mener at alle fortellinger på web bør fortelles på denne måten - som er den mest suksessrike, mener de. Det de snakker om i paperet deres er ikke amazons layout men dens tilpasning til leseren. De ser for seg at avisens databaser følger med på hvilke saker du har lest i det siste, og hva du har skrevet om og aner at du heier på Brann og ikke på Rosenborg. Da blir saken presentert annerledes for deg enn den ville blitt det for en Rosenborgfan. Eller den legger merke til at du aldri gidder å lese om fotball i det hele tatt og putter sporten nederst så den ikke forstyrrer deg. Andre lesere som leste denne saken var også interessert i... Dette liker jeg. Og vet du hva? Det er dette som skjer i (den fiksjonelle webserien) Online Caroline - i hvertfall til en viss grad. Fascinerende...

posted 10:30 link

wednesday, march 21

Jeg samler på bloggere og nettdagbokskribenters tanker om hvorfor de skriver. Det er tre faser i en netteksibisjonists karriere. I en av de første postene i en blogg eller nettdagbok gjenkjenner jeg den første fasen: entusiasmen ved å skrive i et nytt rom, på en ny måte, med verden som lesere. Etter dager, uker eller måneder er den andre fasen tydelig: spørrende poster, hvorfor skriver jeg? Ofte er skribenten i forsvarsposisjon. Noen har spurt hvordan hun kan fortelle så mye om seg selv, eller hun begynner å føle seg blottet, åpnet, det gjør vondt og hun er ikke lenger sikker på om hun skriver for seg selv eller for sitt usynlige publikum. Men hun vil fortsatt skrive. Hun skriver "visst, men.." og begrunner sitt valg. Hun skriver flere slike poster innimellom de vanlige (pratende, tankefulle, utleverende) og så forsvinner gjerne uroen og usikkerheten. Uker eller måneder seinere kommer den siste posten. Hun vil ikke mer. Det kjennes som hun lever sitt liv utelukkende for å kunne skrive om det. Hun må være, tenke og leve interessant for å holde på leserne sine, for å finnes. Hun mater seg selv til nettet, bit for bit. Og hva blir da igjen?

Noen slutter å skrive blogg eller nettdagbok etter bare noen dager eller uker. (Se de inaktive norske bloggene for mange eksempler). Kanskje de gikk fortere gjennom fasene? Eller kanskje de aldri opplevde gløden ved skriften så sterkt som de andre. Andre skriver i årevis, uten noen bekymring. Det er ofte de som ikke skriver personlig, som ikke slipper leserne helt innpå seg. Men det fins og folk som skriver alt som fortsetter lenge, lenge, som kanskje aldri vil gi seg?

Fasene finner jeg igjen gang på gang. Jeg samler på dem før skribentene fjerner alle sine spor. Lenkene her vil være brukne snart.

posted 13:40 link

Har du sett hvor mye som har skjedd med amazon.com de siste månedene? Jeg mener ikke aksjefall, oppsigelser og sånt, jeg snakker om websidene deres: de har blitt til et fantastisk nett av informasjon som er en fryd å vandre i. Jeg har lenge kunne lest andre leseres meninger om bøkene jeg ser på, men nå får jeg også vite hvilke andre bøker de som kjøpte denne boken kjøpte og hvilke andre bøker det kan hende jeg liker ut i fra alle bøkene jeg har sett på i dag. Jeg kan følge en lenke fra anmeldelsene til "hjemmesiden" amazon genererer for alle som anmelder bøker der (om du da ikke er anonym som jeg har vært, kanskje jeg skal slutte med det?) Så kan jeg se hvilke andre bøker anmelderne av denne boken har anmeldt og hvilke bøker de ønsker seg og i blant til og med alle bøkene de har kjøpt (slapp av, du må selv ta iniativet til å gjøre alt dette åpent tilgjengelig for enhver). På hjemmesidene til folk kan jeg følge lenker til hvilke andre lesere de liker, i blant med lenker til deres blogger og interesser og hva de har skrevet i epinions. Jeg kan søke på mine yndlingsbloggere og ofte finner jeg deres ønskelister og siste amazonanmeldelser, noder i et nett som beveger seg mellom flere og flere sites: amazon, epinions, og hundretusenvis av individuelle blogger.

Så er det lister. Masse lister. For eksempel techno-theory listen til tecthe ("someone supposed to know") som ramser opp bøker tecthe syns er viktige for teknoteori, og som inneholder lenker til lister samlet av andre lesere som nevner noen av de samme bøkene eller som ligner på andre måter.

Jeg kjøper bøker på amazon.co.uk (frakten går på tre dager i stedet for syv uker som fra statene) men jeg finner bøker på amazon.com. Stedet fortryller meg. Et website som lar meg høre stemmene til individer som leser bøkene jeg leser.

posted 09:43 link

tuesday, march 20

Det er en del interessant i det siste nummeret av BeeHive. Alan Sondheim skriver om Stelarc (som fascinerer meg), Dirk Hine (som har - øh hadde - en glimrende weblogg) har et bildeessay, og det er kortprosa og "variabel prosa".

posted 12:44 link

sunday, march 18

Det er stadig flere norske blogger og nettdagbøker i Bjørns liste. Og jeg er tilbake i Bergen. Det snør. BRR! Jeg har ovnen på fullt. Men det er snøklokker i hagen :)

posted 14:39 link

thursday, march 15

Warez er piratprogramvarer. Det var vel bare et spørsmål om tid før vi også fikk textz - tekster som er piratkopiert, uten opphavsmannens eller -kvinnens tillatelse. textz.com har et radikalt politisk program bak prosjektet sitt, som er en imponerende samling digitaliserte tekster - Kafka, Deleuze, Douglas Adams, Lyotard, Nietzsche, Bruce Sterling, Neal Stephensen, Karl Marx. Noen av tekstene er nok i det fri. Andre forfattere har sikkert gitt tillatelse til dette, eller de har sagt fra seg opphavsretten - her er flere nettkulturfolk f.eks. Men brorparten er nok bare tatt. Copyright er tyveri, mener opphavsmennene bak denne siten. "Intellectual, digital and biological property (..) are (..) attempts to expropriate people's work, data and bodies" skriver de.

posted 07:19 link

Bjørn - eller Beorn - skriver om hvorfor han skriver på engelsk. Og om hvorfor alle norsktalende alltid bør skrive på engelsk på nettet, og om hvorfor det å skrive på norsk på nettet vil drepe norsk kultur.

Melbourne er en multikulturell by. Tyrkerne som bor to hus nedenfor oss feiret bryllup i går, de danset sirkeldanser i gaten, 40 mennesker som pratet tyrkisk og danset og sang. For et par uker siden myldret Lygon Street med italienere med rødmalte ansikt og ferrariflagg som ivrig fulgte med på Formel 1 løpet. Det er den nest største greske byen etter Athen - altså bor det flere grekere her enn i Hellas neststørste by. Det er vietnamesiske, kinesiske og irske deler av byen i tillegg til en "Greek Precinct" og italienske Lygon Street selvfølgelig. Utenfor vinduet mitt ser jeg like mange studenter fra sør-øst Asia som det er "anglos". Maten er vidunderlig, du finner alle slags etniske varianter i tillegg til "Modern Australian Cuisine", som er en unik blanding av europeisk kokekunst blandet med asiatiske teknikker og ingredienser. Aboriginene er ikke like synlige her i storbyen, men også deres mat, fortellinger, musikk og billedkunst er tilstede i kulturene her.

Kulturer blander seg her. Australere spiser italiensk mat og italienere spiser vegemite. Men tredjegenerasjonsitalienere er fortsatt "Italian Australians". De er ikke assimilerte og tilpassede, de glir ikke usynlig inn i samfunnet. De snakker australsk engelsk og spiller gjerne Aussie rules footy men de spiller soccer (vanlig europeisk fotball) også og de snakker italiensk like godt som engelsk. Det fins lokale dagsaviser her på italiensk, gresk og flere asiatiske språk i tillegg til de engelskspråklige. Språk er viktig. Vi holder på våre egne kulturer samtidig som vi åpner opp for andre.

Jeg er annengenerasjonsinnvandrer i Norge. Australsk-norsk, selv om ingen kaller meg det. Det er klart jeg spiser vegemite og snakker engelsk med min datter og synger Waltzing Maltilda for henne og tvinger dataspill med australske stemmer på henne. Språk er identitet. Språk bestemmer hva og hvordan jeg kan tenke. Det ville ikke falle meg inn å oppgi engelsk for å tilpasse meg omgivelsene - samtidig som det er selvsagt (for meg) at jeg også vil snakke norsk og ta del i det norske rundt meg. Så hvorfor i alle dager skulle nordmenn gi opp norsken fordi de omgis av engelsktalende? Av anglos?

Jeg tenker på den norske bloggen min som en del av et multikulturelt internett, hvor hovedspråket nok er engelsk, men hvor det er mange bakgater med ferrariflagg eller koreanske tegn eller norske ord. Her er det mer enn nok plass til mange språk. Skriv på norsk men skriv også på engelsk. Begge deler er viktige.

posted 02:47 link

Weblogger og dagbøker blir stadig mer kjente - kulturnett.no har artige artikler denne uken om svenhope.com, Sønnevs dagbok og Bjørn Stærks blogg Threepwood '01.

posted 02:15 link

Julian Dibbell, han som skrev "A rape in cyberspace" og My Tiny Life om livet i LambdaMOO, har skrevet en artikkel om weblogger i FEED. Han begynner artikkelen på dibbelsk vis med en personlig og litt melodramatisk skildring av en webloggers liv, men ender opp i en ganske sympatisk forståelse av bloggens sjanger:

even if the best are still no substitute for the sustained attention of literary or journalistic works, it’s also true that sustained attention is not what Web logs are about anyway. At their most interesting they embody something that exceeds attention, and transforms it: They are constructed from and pay implicit tribute to a peculiarly contemporary sort of wonder.

Han skriver mye om Jörn Bargers weblogg Robot Wisdom. Det var Jörn Barger som oppfant ordet weblog i 1997, men bloggen hans består bare av lenker. Ingen kommentarer - det er ganske forskjellig fra det jeg tenker på som en blogg. Jeg vil ha kommentarene.

posted 01:33 link

wednesday, march 14

Marketingprofs skriver om Blogger som et eksempel på "det andre nettet", som vanlige folk visstnok ikke vet om. Dette sitatet er interessant:

The second Internet is one rarely seen. Your children know it. Students see it. The IT guy in the basement that nobody talks to at company picnics-he's there. It is the net of storytellers, techno-geeks and eccentrics. This net is the seething underbelly of corporate brochure-ware. This net uses big words, hurls insults, and speaks its mind. Occasionally, this net sneaks onto Yahoo! Chat boards to criticize a corporate entity. If you spend any time at all on this side of the net, you come to find that it embodies a quality that the corporate net will never touch: enthusiasm.

Her beskrives nettet eller deler av nettet eller folk på nettet som en masse, som et slags intelligent flokkdyr, eller en hive mind, borg (skremmende bilder av maur som fortærer og bier som omslutter og Startrekvesener som assimilerer andre kulturer) - samtidig som individets stemme prises. Minner meg om noen av setningene i The Cluetrain Manifesto (som nå er oversatt til norsk også):

93. Vi er både inni og utenpå selskaper. Det er en mur mellom våre samtaler i dag, men den er bare en midlertidig irritasjon. Vi vet den vil bli revet. Og vi kommer til å jobbe fra begger sider for å få det til.
94. For tradisjonelle selskaper vil nettverkssamtalen fortone seg forvirrende og kanskje fremstå som forvirrende. Men vi organiserer oss raskere enn dem. Vi har bedre verktøy, flere nye idéer og ingen regler som holder oss nede.
95. Vi våkner opp og knytter oss til hverandre. Vi observerer. Men vi venter ikke.

posted 09:11 link

Torill skriver om reality TV - hun ser på det som laiv rollespill og ikke som dokumentar. Jeg har tenkt på The Sims (ja, jeg har spilt mer. masse mer) i forhold til reality TV. Jeg sitter og ser på simsene mine, lurer på hva som vil skje, veksler mellom å klikke så de begynner å flørte og å lene meg bakover for å se hva de gjør når jeg ikke blander meg. Jeg tror fascinasjonen min har mye til felles med vår fascinasjon for Big Brother og de andre virkelighetsseriene. Men simsene er jo ikke virkelige. Vi vet jo at virkelighetsseriene er regisserte og manipulerte og redigerte og ikke akkurat virkelige, men jeg har i hvert fall innbilt meg at det er noe med å se hemmelighetene til virkelige mennesker, selv om det er regissert. Kikkergleden. Det finner jeg også i The Sims. Det spiller ingen rolle at The Sims ikke er virkelige. Og det er mye mer interessant å se på simulerte mennesker jeg har skapt selv (vel, på en måte) enn på mennesker som er regissert av en eller annen fjernsynsmann.

posted 07:58 link

Tenk å ikke ha tid til å surfe! Jeg har vært på snarferie i de australske alpene - skal vedde på du ikke hadde hørt om dem? Skogkledde, spisse, ubebodde fjell hvor merkelige dyr vandrer over stiene og døde slanger ligger slengt på lasteplan. En 100 meter lang akebakke med heis så du slipper å klatre opp igjen - i Norge er vi altfor protestantisk oppdradd til lidelse til at vi finner på sånt. Jeg vil finne en snowgum som jeg kan ta med hjem og plante i hagen, men jeg vet ikke om det er lov å ta planter med inn i Norge. Og om jeg blir døgnvill når jeg reiser, blir kanskje et tre årstidsvill?

Jeg har truffet folk i dag. Snakket men mest blitt snakket til. Traff Damien igjen. Han er nesten ferdig med performance-systemet sitt, VRmuse, og leiter etter folk som vil bruke det. Det ser bra ut - det er et 3D rom hvor flere kan samarbeide om å lage en "performance" av bilder, filmbiter, tekst, lyder osv. med et ganske avansert grensesnitt som gir deg en stor grad av frihet til å styre fremførelsen. Damien ser for seg en liten gruppe utøvere/kunstnere med et publikum som ikke har adgang til å styre fremførelsen men som kanskje kan prate sammen. Jeg identifiserer med publikum, og jeg vet ikke hvorvidt jeg vil like å være passiv mottaker av en performance - Damien tenker fra utøverens side og derfra ser det sikkert bra ut. Jeg må tenke mer på hvorfor jeg er fornøyd med å være passiv tilskuer på kino eller i teateret mens jeg kjeder meg om jeg ikke er med på leken - i hvertfall med noen museklikk - når datamaskiner er involvert.

Så har jeg snakket med - eller rettere sagt blitt snakket til - av en "artist in residence" ved et sånt innovasjonssenter her. Han jobber med roboter og vetter. Han har en svær site som heter cybafaeries, men jeg tror kanskje at fairy robotene han lager - som jeg ikke har sett - er stiligere. Han prøver å knytte sammen alt han noensinne har laget med en forbindelse han ser mellom alt det overnaturlige folk har trodd på og nettet og kyberkultur. Forbindelsen er forsåvidt interessant. Men - vel, kanskje siten blir bedre etterhvert. Han har også jobbet med Stelarc, forresten, alle har visst det her i hjembyen hans.

posted 07:48 link

saturday, march 10

Endelig. Jeg har kjøpt The Sims. Spillet jeg har visst jeg vil elske siden jeg først hørte om det, men som minner meg for mye om lange netter i et trangt rom, om å spille for mye og angre hver dag. Men det er opplagt: det er et viktig spill. Et spill man bør kjenne til, om man påstår å være spillforsker (jeg påstår egentlig ikke å være spillforsker, men jeg vil vite om digitale medier, og spill må være med).

Jeg installerte det i går kveld og sovnet over tutorialet. I dag spilte jeg mens jeg spiste frokost i en kafe, helt til servitørene begynte å se rart på meg, så spilte jeg ved en pult, så spilte jeg sammen med en seks-åring. Først bygde jeg Jills hus, men Sim-Jill lignet ikke så veldig på meg. Og hun ble deprimert fordi jeg ikke hadde kjøpt TV og bøker og datamaskin til henne (det ligner kanskje litt på meg likevel), men jeg kunne jo ikke kjøpe alt det til henne fordi hun ikke hadde nok penger, og hun ville ikke finne seg en jobb fordi hun var deprimert fordi hun ikke hadde TV bøker og datamaskin men hun hadde ikke penger fordi... Min seks-årige venn ville bygge Harry Potters familie. Harry, Hermione, Hagrid og Dumbledore, alle i samme hus. Vi kjøpte TV og datamaskin først av alt, men da var det ikke penger til do og vask så vi solgte datamaskinen og kjøpte do i stedet. Hadde bare to senger, men det gikk greit siden Dumbledore jobbet nattevakter. Et dataspill du kan sette i gang og så le av hva skapningene dine gjør - vi fortalte Harry at han skulle leke med Hermione, men hun var på badet sammen med ALLE de andre og de ville ikke komme ut derfra. Jill fra det første spillet mitt kom plutselig inn, begynte å ta for seg fra kjøleskapet og se på TV - hun hadde jo ikke penger til mat og TV hjemme hos seg selv, så hun flørtet med Dumbledore for å se på hans fjernsyn! Midt på natten sto Hagrid opp for å lage mat enda vi sa han skulle legge seg, og han satte fyr på komfyren mens de andre Simsene sto og hylte og ikke gjorde noe som helst fornuftig. Vi fikk en av dem til å ringe brannvesenet, men Hagrid brant opp likevel - og Harry gråt så mye at det ble en svær dam på gulvet som han ganske snart tørket opp. Min seks-årige venn lo og rullet på gulvet og fortalte hele historien til meg igjen og igjen resten av ettermiddagen.

Jeg skal spille mer i kveld.

posted 08:45 link

Og her er en artikkel i Politiken om spillkonferansen i København forrige helg - hm, jeg er glad for å være i Melbourne, men akkurat den konferansen hadde det vært bra å fått med meg. Det var visst strålende.

posted 08:07 link

Dagbladet har intervjuet de som står bak svenhope.com - med et flott bilde som ikke avslører noe som helst ;)

posted 08:04 link

thursday, march 8

Neil Gaiman har en blogg om boken han er i ferd med å skrive ferdig, American Gods. (fra The Week Link som forøvrig har mye bra stoff)

posted 07:55 link

Så rart! En journalist fra The Age har nettopp sendt meg epost; hun vil intervjue meg om weblogger for hun så at jeg er i byen. Det er jo kjempestilig, men tenk at de skal skrive om en NORSK blogg? Og tenk at det er blogger som fanger interessen til en journalist, ikke avhandlinger om seriøse emner. Kanskje ikke så rart, forresten.

En jente gikk forbi meg på gaten da jeg kom fra lunsj; hun snakket Ålesundsdialekt i en mobiltelefon og lo så hele ansiktet glødet. Jeg ville gå bort og ta på henne, kjenne at det fortsatt finnes mennesker som snakker norsk i verden, på gaten og ikke bare på telefonen. Hvorfor er norsk i utlandet så tiltrekkende, så vakkert? Er det hjemlengsel? Eller er det det at språket minner meg på at jeg ikke er hjemme, at jeg aldri er hjemme, at jeg kan snakke to språk flytende så alle tror jeg hører til men at jeg alltid vil savne en annen verdensdel som er del av meg men som jeg ikke helt er del av. Hun så meg ikke, men jeg fulgte etter henne noen skritt, smilte inni meg og fulgte henne med blikket da hun krysset gaten og forsvant blant australerne. Jeg blir like forført når jeg hører australere i Bergen.

posted 06:00 link

Jeg er flink til å treffe folk. I går møtte jeg han i AFI som har med nye medier, men dessverre har han ikke hatt jobben så lenge og han sa rett ut at han egentlig ikke visste så mye om nye medier. Det pågår en grundig redefinisjon av hele organisasjonen, men det blir ikke mindre penger til nye medier mente han - men vi får no se. De har for tiden i gang et prosjekt i samarbeid med ABC (tilsvarer NRK) på digitale dokumentarer, hvor fire grupper kommer til å få rundt en halv million kroner til å utvikle kreative nettbaserte "dokumentarer" - det blir kanskje stilig, men ABC er veldig opptatt av tilgjengelighet for de med gamle maskiner, dårlige modem eller dårlig syn så det er masse begrensninger på hva de egentlig kan gjøre.

I dag har jeg spist lunsj med Damien Everett, som lager en intelligent musikk-agent som på en måte bruker kunstig intelligens til å improvisere musikk - jeg tror ikke jeg helt forsto det, men det høres bra ut. Og han har programmert ting til Stelarcs performancer og lager performancer selv og komponerer og spiller og lager en online performance ting og masse rart. Jeg liker folk som både er tekniske og kreative.

posted 05:17 link

Torill har begynt å skrive blogg: thinking with my fingers. Torill er en rollespillende MUD-forsker som jeg tror lever like mye i spillverdenene som i Volda. Bloggen anbefales.

posted 00:52 link

wednesday, march 7

Nå har jeg lagt ut mitt siste essay: "Do you think you're part of this? Digital texts and the second person address". Det skal trykkes i The Cybertext Yearbook (fra Jyvaskyla Universitetet, redigert av Markku Eskelinen og Raine Koskimaa). Boken kommer visst fra trykken om en uke, og den er full av spennende artikler - blant bidragsyterene er Stuart Moulthrop, Espen Aarseth, Brian Hale og flere. Jeg gleder meg til å lese hele.

Essayet mitt handler om hvordan elektroniske tekster tvinger leseren (brukeren, betrakteren, spilleren) inn i en rolle som ikke kan unnslippes uten å slutte å lese (bruke, betrakte, spille). Jeg opplevde fenomenet i enda en kamp med kopimaskinen idag - jeg MÅ adlyde ordrene maskinen gir meg (mat papir, fjern original, åpne innsats, trykk knapp) eller slutte å kopiere. I elektroniske tekster (spill, hypertekst, nettkunst) skapes ofte rolle gjennom en direkte henvendelse til mennesket (brukeren, spilleren, betrakteren) - gjennom et DU som fanger deg heller enn å lytte til deg. Doktorgradsavhandlingen min kommer til å handle om samme emnet som dette essayet, og vil bruke nærlesninger av noen tekster til å demonstrere og utvikle argumentasjonen.

Du kan laste essayet ned som pdf fil eller lese den i nettleseren din på vanlig vis. Om du leser essayet og har meninger om den, hører jeg gjerne fra deg. Om du vil bestille hele Cybertext Yearbook kan du skrive til roisko@dodo.jyu.fi.

posted 07:27 link

tuesday, march 6

Prosjektet e-bok i folkebibliotekene er avsluttet, og sluttrapporten konkluderer:

E-bokkonseptet i den form det er i dag er ikkje veleigna for bruk i bibliotek på grunn av ting som sterk kryptering, e-bokfila som er fysisk tilknytt ein spesiell e-boklesar slik at lånarane også må låne e-boklesaren, forskjellig ikkje-kompatible format for forskjellige e-boklesarar, m.m.

De har likevel en del mulige positive (for eboken) visjoner for framtiden.

posted 06:27 link

Har du hørt om Anarchy Online? Den neste store spillslageren? På nettet, masse andre spillere, masse grafikk og sikkert slåssing men også quester og sånt. Laget av norske FunCom. Du kan lese masse om det på anarchy-online.com og du kan søke om å få bli beta-tester. Spillet slippes i løpet av de neste månedene. (takk Vidar.)

posted 06:15 link

Nordic Interactive er en organisasjon som skal gjøre det lettere å bygge nettverk mellom nordiske forskere og utviklere innenfor interaktive digitale medier. Her er en snedig side som påstår at den inneholder lenker til nesten alle støttemuligheter for interaktive digital teknologi. Hvis den holder hva den lover må det være bra!

posted 06:05 link

Jeg var på Australian Film Institute og fortalte om MOOer på fredag - og etterpå fortalte de meg masse om hvordan film og nye medier fungerer i Australia. Jeg tror jeg begynner å skjønne hvordan det virker. AFI planlegger digital distribusjon og nettdokumentarer om dokumentarene de promoterer og mye rart og digitalt, men de skal ikke lage eller sponse nye medier selv. I morgen skal jeg treffe han i Australian Film Commission som styrer midler og støtte til interaktive fortellinger og sånt - det blir interessant. Pratet også med en som har bygget en MOO etter jeg var her i fjor og holdt et foredrag om MOOer - det er gøy å oppdage at man har inspirert folk! I går holdt jeg foredrag om "Hvorfor jeg liker hypertekst" - et vanskelig tema, kanskje fordi det høres så lett ut. Men det gikk vel greit nok.

posted 06:02 link

Satirewire: Court Orders Napster to Stop As Soon As It Finishes Downloading Pink Floyd.

posted 05:17 link

monday, march 5

Daniel Pargman fra Linköping har nylig skrevet en doktorgradsavhandling om SvenskMUD. Avhandlingen heter The Fabric of Virtual Reality -- Courage, Rewards and Death in an Adventure MUD og innholdsfortegnelsen, første kapittel og avslutningen kan fritt lastes ned. Om du er interessert kan du også lese en artikkel han har skrevet i tidsskriftet m/c som er basert på avhandlingsmaterialet.

Jeg leste om Daniels avhandling på Game Culture, en ny site som handler om dataspillforskning og som drives av Sue Morris, en australsk doktorgradsstudent. Hun er i Queensland, ikke i Melbourne, ellers hadde jeg kanskje banket på døren hennes, spurt om hun ville bli med ut og ta en latte. Den første kaffebar-cappucinoen i Melbourne ble servert i 1958 eller der omkring. De er gode på kaffe her. Game Culture har ingen kaffe, men en del interessante nyheter og tanker om spill. Verdt en titt.

posted 08:28 link

Mange grundige omtaler av kyberkulturbøker, lange lister over interessante konferanser og online universitetskurs i og om kyberkultur, en annotert bibliografi: Resource Center for Cyberculture Studies

posted 06:55 link

friday, march 2

OK, her er forklaringen på procedural (takk Elin!):

Det kalles procedural fordi fortelling eller plott ikke er implementert i spillet på forhand - men blir til ved 1 - at spilleren setter preferanser for spillet, som f.eks egenskaper ved en Sim, 2 - regler, eller behaviors, som er programmert inn i spillet og reagerer i en kombinasjon pa preferansene og de valgene en spiller gjor i løpet av spillets tid. Spillet har da ikke noe egentlig plott på forhånd men er avhengig av handlingen som blir produsert i samspill mellom spill og spiller.

Ofte har slike spill ingen slutt, du merker det når du spiller The Sims. De kan leve like lenge som deg, om du vil, eller dø i morgen, men alt er opp til deg. Du bestemmer selv hvordan spillet skal spilles, hva som gjør deg til en "vinner" eller "taper".

Og Janet Murray bruker termen ofte. Nå skjønner jeg bedre hva som menes med procedural, og det er opplagt forskjell på The Sims og afternoon, men hvorfor nettopp ordet procedural? Å, du skal nå alltid henge deg opp i detaljer, Jill!

posted 02:00 link

Fantastisk. Bjørn Stærk har tatt den halvhjertede listen jeg lagde i går over norske blogger og nettdagbøker og gjort den mye mye bedre. Han har lagt til noen blogger, tatt med flere kommentarer, når bloggen ble opprettet og hvilket språk den er på. En flott ressurs. Bjørn har selv bloggen Threepwood '01.

posted 01:41 link

thursday, march 1

Det er så mange nye norske blogger (minst ti!) at jeg har laget en liste. Si fra om du har noe du vil legge til, jeg har sikkert oversett noe.

posted 06:07 link

Rykter fra en som var på spillkonferanse i statene: "there's a new buzzword out there in the game designer community. "Interactive Narrative" is so 20th century. It seems that in order to be chic you have to say "procedural narrative". Beskrivelsen av en av sesjonene i programmet antyder en forklaring:

The Computer as Storyteller: Procedural Narrative
Games such as Sim City and Black & White use computers to create dynamic, behavior-based story environments. These techniques supplant the outmoded notion of "non-linear" narrative, with its constrained interactivity, in favor of a highly involving system that invites player collaboration and co-creation.

Betyr det noe tror du?

of or relating to procedure; especially : of or relating to the procedure used by courts or other bodies administering substantive law.

1 a : a particular way of accomplishing something or of acting b : a step in a procedure
2 a : a series of steps followed in a regular definite order b : a series of instructions for a computer that has a name by which it can be called into action
3 a : a traditional or established way of doing things

Jeg skjønner ikke helt hvorfor "procedural" er et godt ord for å beskrive Sims og sånne spill. Kanskje jeg oppdager det etterhvert. Og om du vet hvor forklaringen ligger, si i fra! Det er kanskje bare det at ordet "procedure" brukes av programmere og ikke av teoretikerne - kanskje det på en måte betyr "program-fortellinger" eller noe. Det kan jo kanskje være greit nok.

posted 01:36 link

Det er en opplysende og interessant artikkel om BEK (Bergen Elektroniske Kunstsenter) på Kulturnett Norge.

posted 00:57 link


Do you think you're part of this? Digital texts and the second person address
(or pdf) Cybertext Yearbook, Jyv?yla University. You can order the whole anthology from roisko@dodo.jyu.fi.

A Child's Game Confused
a hypertextual riff against (or with?) some netpoems. JoDI 1.7, 2000. Speilet lokalt.

Men er det litteratur?
en introduksjon til skjermtekster. Bob nr. 7-8, 2000.

Men hvorfor virker ikke musen?
en anmeldelse av nettkunsten på høstutstillingen. Kunstnett Norge,okt 2000.

Jeg taster, derfor er jeg
en kronikk om websåpeoperaer. Studvest, 18/1999.

Piecing together and tearing apart: reading afternoon, a story.
about Michael Joyce's classic hypertext fiction. Won Ted Nelsons Newcomer Award, Hypertext '99.

Tripp trapp tresko i cyberspace
en hypertekstuell anmeldelse av Juliet Ann Martins elektroniske diktsyklus xxxoooxxx. vinduet.no,1998.

Hypertextual Criticism. Comparative Readings of Three Web Hypertexts about Literature and Film
my MA thesis on non-fiction web hypertexts. Dept of Comparative Literature, University of Bergen, 1998.

Jernaldervev: lesefragmenter
en hypertekst om min lesning av Steinar Lødings papirroman Jernalderdrøm. 1998. (Dette er ikke en hypertekstuell versjon av romanen men en anmeldelse av den.)