jill/txt

Hello. I'm Jill Walker, a researcher at humanistic informatics at the University of Bergen. This blog is bits of my thoughts about my research on electronic texts:
hypertext, net art,
games, stories.

Right now the blog is hovering between two languages, so some bits are in English and some are in Norwegian. I reckon you'll manage just fine.

[jill.walker@uib.no]

ISSN: 1502-8003

wednesday, february 28

Jeg er i Melbourne, skal være gjesteforsker ved RMIT i noen uker. Studentene har nettopp kommet tilbake etter sommerferie og et band spiller høylydt rett utenfor kontoret jeg har fått låne. Det er 25 grader ute og jeg er bedt om å holde et innlegg over temaet "Why I like hypertext" neste mandag. Deres valg, ikke mitt ;) Forsterker jeg det stereotypiske og lettfattelige bildet av en ung kvinne som er lidenskapelig engasjert men uteoretisk og uakademisk ved å gå med på å snakke om et slikt tema? Når blir enkelhet et fengsel i stedet for en styrke?

Jeg lurer på om bloggen vil bli annerledes når jeg er på den andre siden av jorden? Er surfing - og tenkning - global og uforanderlig eller lokalt bestemt? Vil du tenke at jeg poster alt midt på natten bare fordi jeg er ti timer foran din (og bloggens) tidssone? Spiller det noen rolle?

Foreløpig går tiden med til å finne ut av hvor jeg er. Her i Melbourne fins store kontorer for Australian Film Commission (som for det meste gir penger og støtte til australsk film- og multimedia/ny medie-produksjon), Australian Film Institute (som får penger av AFC og har informasjon om filmene, med et svært bibliotek og arkiv og distribusjonspakker og sånt) og tillegg Cinemedia, som er en slags regional utgave av AFC, de gir støtte til regionale film- og nettprosjekter og er i gang med å lage et svært galleri for interaktiv kunst og sånt.

Jeg prøver å få pratet med han i AFC som har med "interactive media" å gjøre, men det er ikke lett å finne ham. AFC har støttet en god del CD-ROM prosjekter, og jeg skulle gjerne både fått adgang til dem og hørt om opplegget. De har faktisk støttet så mange "interaktive" prosjekter at de tradisjonelle filmskaperne visstnok begynner å klage over at pengene ikke lenger kommer dem til gode, og det er ingen vits, sier de, de interaktive prosjektene når ikke ut til folk likevel, det blir ingenting av dem. Dermed er AFC visst mindre ivrige etter å støtte "new media" prosjekter nå enn for et par år siden. Det er vel ikke nok å bare gi penger til å produsere interaktive fortellinger og sånt, det er også viktig å tenke på distribusjon og markedsføring og hva og hvem målet er. Har du hørt om de australske interaktive prosjektene? Nei? (Vel, du har kanskje lest om dem her, men det teller ikke.) Men du har sikkert sett flere australske filmer, ikke sant? Det er sikkert AFC som har støttet deres produksjon og distribuert dem internasjonalt.

I Norge er det Norsk Film som gjør jobben til både AFC og AFI og Cinemedia, så vidt jeg har skjønt. De co-produserer også filmer, det er ikke bare pengestøtte de kommer med. Men i motsetning til AFC og Cinemedia har Norsk Film ingenting med nettkunst eller interaktive fortellinger å gjøre. Kanskje det er derfor det fins så mange interaktive fortellinger i Australia med mange cinematiske virkemidler og en lukket struktur, distribuert på en CD-ROM, mens det ikke fins noenting slikt i Norge.

posted 01:44

tuesday, february 27

En av yndlingsfortellingene mine er Megan Heywards "interaktive" I am a singer. Megan Heyward har bakgrunn i videoproduksjon og bruker mye video og grafikk i denne CD-ROMen, men det er også tekst, tale og en tydelig fortelling her. Utgangspunktet er en sanger som har mistet hukommelsen sin. Som lesere, blar vi gjennom dagbøker og avisartikler og bruddstykker av minner for å sette sammen bildet av hvem hun er eller har vært. Det er vakkert, og den enkle strukturen fungerer bra. Nå kan du låne den gjennom BIBSYS, om du ikke vil kjøpe den - og kjøpe den kan du bare gjøre direkte fra forfatter-regissøren.

posted 03:57

friday, february 16

Jeg reiser på ferie en ukes tid. Bloggen står på stedet hvil inntil mandag 26/2 - eller kanskje tirsdag, vi får se. Ha det bra så lenge :)

posted 12:53

Ruthie's Double - hun skriver om hvorfor hun skriver, skriver om bloggen som samlingen av fragmenter: "A wet-dream of being a person, instead of many people." Les innlegget for 14. januar. Under der hvor kjæresten hennes gjør det slutt fordi kjærligheten hennes er "always overflowing and getting everything wet" men så blir de sammen igjen.

posted 12:52

english matters er et web tidsskrift med tekster om engelskundervisning (som ofte betyr litteraturundervisning) og nye medier. Mange av tekstene er skrevet eksperimentelt, som hypertekster eller med shockwave f.eks. Det ser interessant ut.

posted 12:35

thursday, february 15

Lisbeth, som forsker på virtuelle fortellingsrom som MOOer i København, har også startet blogg! Tjohei, nå løsner det, vi blir mange :) Lisbeth har funnet bra artikler i dag til tross for 404 meldinger på forfatternes hjemmesider og skriver "Somehow it strikes me as a bit odd, that people who devote their entire academic life to researching online life can't be bothered to update their own vitae". Det er rart.

posted 22:59

Kulturnett Norge (som fremstår i ny form med kunstnett og biblioteknett) har "portrettert" seksjon for humanistisk informatikk - der jeg holder til. Les det her.

posted 14:17

Her her det mye rart og sjarmerende og fint. flashkortprosadiktbildeanimasjoner.

posted 10:58

Jef Raskin, han som utviklet/var med på utviklingen av grensesnittet på de første Macintoshene (du vet med vinduer og musen, selv om det jo må sies at Doug Engelbart og co fant det opp 20 år tidligere) har idéer om hvordan fremtidens grensesnitt vil se ut. Han har skrevet en bok om det, og er intervjuet i Computerworld. Han vil ha noe med zoom - det blir kanskje lettere å forstå det når (om) vi får se det.

posted 10:41

TEMP 2001 skal være en "digital litteraturkonkurranse". Aschehoug og gjengen

søker pionerer som tør utfordre de eksisterende sjangrene, vri på dem - kanskje til og med kreere nye. Vi er rett og slett på jakt etter unge skribenter mellom 15 og 25 år som er villige til å våre litterære brøytebiler for et nytt årtusen!

Men de vil ikke ha dikt eller dagbok, og de forlanger halvannen linjeavstand, 12 punkts skrift og 10 A4 sider. Jeg tror ikke de egentlig vil ha noe nytt. Og det eneste digitale med konkurransen ser ut til å være at finalistene legges ut på nettet så "folket" kan stemme over hvem som skal vinne. Hurra.

posted 10:27

Dette blir interessant: the-phone-book.com er et - ja, et forlag er de vel - som skal utgi ørsmå fortellinger til mobiltelefoner. Nå ber de om manus (på maks 150 ord, det er også en kategori på maks 150 tegn!) og de betaler til og med. Litt. De "åpner" 1. mars, så da antar jeg vi kan begynne å se på fortellingene (eller fiksjonen, som de kaller det). Helst på mobiltelefon, men de blir også tilgjengelige for vanlige datamaskiner.

posted 10:08

wednesday, february 14

Jeg har vært på SKIKT konferanse i Trondheim. En god del interessante ting, selv om mye av det de snakker om er litt utenfor mine umiddelbare interesseområder for å si det litt svevende. Jørgen Kirksæther snakket om LSD-dataspill versus crack-dataspill - crackspillene er de du spiller intenst en liten stund, så legger du dem vekk men tar dem gjerne fram igjen seinere og spiller intenst litt til. LSDspill er mer scriptede og har gjerne en historie. Du spiller hele på en gang og det er kjedelig å spille om igjen mener Jørgen. Pacman er crack og Adventure eller sånne skytespill med masse videogreier inni og historier er LSD. Hege Nordli fortalte masse om The Gathering (visste du forresten at det fins en forening som heter norske nerder?) og vi har fått høre om elektroniske pasientregistre og innovasjonsstudier (visste du at det fantes?).

Bengt-Åke Lundvall var innflydd fra Aalborg - han er visst marxistisk økonom, med vakkert langt grått hår i hestehale kombinert med professorskjegget. Han mente at det er viktig å kunne lukte mennesker. Han trodde slett ikke på at mennesker kan samarbeide bare gjennom nettet: det er helt nødvendig å møtes så man kan se hverandre inn i øynene og vite at man kan stole på hverandre, mente han. Knut Sørensen introduserte konferansen med samme holdningen: den gamle med at det er et paradoks at vi sitter her og snakker om en teknologi som lar oss kommunisere på avstand, og at IKT ikke kan erstatte fysiske konferanser. Gamle menn sier som oftest det. Men IKT har aldri vært forsøkt brukt som kommunikasjonskanal mellom SKIKT-forskerne - det er vel det største paradokset. Jeg vil selvfølgelig fortsette å møte folk ansikt-til-ansikt, men hvorfor skal de gamle mennene alltid forkaste nettet uten å egentlig ha prøvd å bruke det slik?

Jeg tror de blander sammen mål og middel: de antar at fysiske, ansikt-til-ansikt møter er nødvendige for å dele informasjon. Fornuftig nok utifra deres erfaring. Dermed bør et online møte simulere et kroppslig møte for å nærme seg idealet: man legger til bilde, lyd, kanksje lukt. Men om det er kommunikasjonen som er målet, og ikke det fysiske møtet, så er det kanskje ikke ved å øke det "fysiske" ved IKT vi lykkes. Når vi møter et menneske ansikt-til-ansikt bruker vi masse informasjon som vi ikke helt kan forklare: vi ser henne inn i øynene, leser smilet, kroppsspråket, kanskje tolker vi også lukten. I nettkommunikasjon fins det tilsvarende ikke-verbale signaler. I forskjellige kanaler er dette forskjellige ting: skrivestil, store eller små bokstaver, omkringliggende bilder, layout, ikoner, skrivefeil, nøyaktighet, skrivehastighet, tekstmengde, URL eller epost adresse, brukernavn - det er masse vi tolker på samme måte som vi tolker lukten av mennesker vi møter ansikt til ansikt.

Ellers var det mange medisinske informatikere i tillegg til meg og andre humanistiske informatikere samt de sosiologiske, psykologiske, juridiske og økonomiske informatikerne. Snart er vel "informatikk" og "IKT" så allestedsværende at det ikke er poeng i sånne samlinger. Eller?

posted 22:54

To helt nye norske blogger: På vei til Ramaland og Ingenting-Sameland.

posted 09:08

saturday, february 10

Forskere har lenge prøvd å påvise eller motbevise koblingen mellom voldelige dataspill og voldelig adferd i virkeligheten. Om ikke alle mener bevisene er skuddsikre (ha) så ser tydeligvis våpenfabrikantene en sammenheng:

Recently, as gun companies have lent their brand names to video games, the products featured have become decidedly more lethal. (..) Where once were stationary targets or perhaps a flock of ducks, now stand human targets or, as Remington Top Shot euphemistically phrases it, "interactive targets." Colt's Wild West Shootout instructs the player that "you're the law and you carry the firepower to back it up!," while Soldier of Fortune offers the more direct, "Meet interesting, exotic people from all over the globe, and dispatch them." (Violence Policy Center)

posted 14:35

thursday, february 8

Mer amazon nytt: "Before we gave customers choices of what they think they might like. Now we are able to tell them what they will like and make sure they buy it."

posted 22:32

Amazon har begynt med noe som heter Amazon Honor System (AHS) som skal gjøre det mulig for små, uavhengige websites å bruke Amazons kundedatabase slik at Amazonkunder f.eks. kan donere penger til websitene via Amazon. Komplisert. (Her er FAQen deres.) Kanskje snedig. Kanskje ikke. Jeg syns dette høres guffent ut:

For example, the image you put on your web site greets the visitor by name if they have an Amazon.com cookie. This induces, as they described it to me, the "guilt factor," by implying "we know who you are." Though, the web site itself doesn't actually know who you are unless they also have you registered and are reading a cookie, because Amazon doesn't share that data. (fra evheads essay om AHS)

Evhead har lagt inn en sånn "Hei Jill Walker" dings nederst på ">essaysiden hans - om du noen gang har kjøpt en bok på Amazon, så gå innom og se, da står det nok ikke Hei Jill Walker men Hei - vel, jeg vet jo ikke hvem du er, men du vet det nok. Hm. Selv om ikke evhead vet hvem jeg er, så får vel amazon vite at jeg leser evhead, i og med at hans side lar amazon se min amazon-cookie? Og jeg visste ikke før jeg hadde lest hele essayet at denne Amazon-greien var der nede - jammen får Amazon vite mye om kundene sine. Et nett av sammenhenger som spinnes rundt meg som det i blant er fascinerende å følge og som i blant føles som det når som helst kan strammes til for å kvele meg. Kanskje jeg skal si til browseren min at den ikke skal ta imot cookies.

posted 11:49

wednesday, february 7

Jeg har lest epostromaner i det siste. Bøker, altså, på papir. De epostfortellingene jeg skrev så håpefullt om for noen uker siden har ikke være særlig imponerende - en var rein reklame, andre sendte aldri noen eposter til meg. Sylvia Brownriggs The Metaphysical Touch var en av bøkene jeg bestilte fordi jeg trodde det var en klassisk brevroman bare med eposter. Jeg ble skuffet da jeg oppdaget at epostene bare er en liten del av boken. Resten består av en slags dagbok postet på nettet av en av personene, JD, og tradisjonelt fortalte sekvenser om livet til Pi, den andre hovedpersonens.

Likevel koste jeg meg med boken. Historien er at Pi, en filosofistudent, mister alt hun eier i en brann. Også avhandlingen hun skrev om Kant. Hun klarer ikke å forestille seg at hun skal hunne gå tilbake til studiene, orker ikke engang se på bydelen der hun bodde som nå er rasert av flammene. Hun reiser til en liten landsby for å bo hos den nyseparerte tanten til en venninne. Der får hun en datamaskin med modem i gave av noen venner - og dette er på begynnelsen av 90-tallet, så hun vet ikke noe om nettet. Når hun først gir seg ut på å utforske dette nye, finner hun JDs "Diery". Det er en slags dagbok han fører over hans planlagte reise mot selvmordet. Pi får kontakt med JD og de begynner å skrive sammen, en skriving som helbreder dem begge.

Brownrigg får tatt opp mange filosofiske spørsmål også: Hvordan kan du være sikker på at et menneske du bare har truffet på nettet fins? Hvordan kan en som du aldri har truffet være mer virkelig for deg enn din egen familie? Hva betyr det skrevne ord?

En ganske lettlest og underholdende bok med godt språk i blant og lange kjedelige partier. Og jøss, det er 20 anmeldelser på amazon.com - den er tydeligvis populær i statene?

posted 22:23

Norsk weblogg: usemed.com: Arild Faxvaags weblogg om e-medisin

posted 10:44

tuesday, february 6

Omtrent hele Eric Raymonds The Cathedral and the Bazaar om Linux og åpen kildekodebevegelsen ligger faktisk ute på nettet, i ekte åpen kildekodeånd. I dansk versjon også om du er lei av engelsk. Det samme gjelder en glimrende FAQ: How To Become A Hacker:

Hackers solve problems and build things, and they believe in freedom and voluntary mutual help. To be accepted as a hacker, you have to behave as though you have this kind of attitude yourself. And to behave as though you have the attitude, you have to really believe the attitude. The hacker mind-set is not confined to this software-hacker culture. (..) There are people who apply the hacker attitude to other things, like electronics or music -- actually, you can find it at the highest levels of any science or art.

Jeg skal prøve å bli en akademikerhacker ;)

posted 14:07

På MIT media lab er det er prosjekt som heter Interactive Cinema - det er ganske mye info på sidene deres, ikke minst en grundig og voksende bibliografi.

posted 08:53

monday, february 5

Velkommen, Spray-lesere! (Sånn har jeg sett at folk med blogger i utlandet hilser lesere velkomne når de ser at mange kommer fra samme stedet. Jeg har nemlig en teller på siden min, så selv om jeg ikke vet hvem du er kan jeg se hvor du kommer fra, eller rettere sagt, om du fulgte en lenke for å komme hit så ser jeg hvilken side du var på. Akkurat nå kommer de fleste fra Sprays artikkel om blogging.)

Siden det nå først er så enkelt å hilse dere velkommen, og siden det er tradisjon for det i blogger, så kan jeg like gjerne si noen ord. Jeg gleder meg over at flere hører om blogging. Du har kanskje lyst til å se på andre norske blogger? Det fins allerede en håndfull: Bloggertydoc, tormodh, Passage of Time og Solsikken. Nettdagbøker fins også: Sven Hope,Huldra, Sønnev og Kenneth for eksempel. Du starter lett en blogg selv gjennom f.eks. Blogger. Ja, jeg vil ha flere så jeg har mer stoff å forske på! Men mest fordi jeg elsker å lese andres meninger, se personlige levende stemmer på nettet. Blogger slipper stemmene frem.

Hvis du ikke liker denne bloggen, så er jeg sikker på at du finner en du liker - det fins bortimot 100000 av dem eller fler på nettet. Gå f.eks. til weblogs.com og klikk på noen tilfeldig valgte nyoppdaterte lenker. Eller søk på et ord du er interessert i. De fleste blogger krysslenker masse til andre blogger de liker, så du kommer nok fort inn i det.

Lykke til!

posted 14:57

Vi går rett frem, ikke høre ikke se. Folk er så ekskluderende. Territorialske. En gruppe som heter Livejournal er opprørt over at Blogger er som Microsoft mens deres produkt (blogger-aktig men du må ha bloggen på deres server) er som Linux (the good fight) og onde Blogger stikker av med alle brukerne og all presseomtalen.

Her hjemme klager (digitale/nett-) kunstnere over at det ikke fins kritikere verdt navnet mens (digital/nett-) kritikerne (eller forskerne) lenge har klagd over at det ikke fins god kunst. Vi ser ikke hverandre og om vi gjør det er det med en antagelse om at det ikke er noe verd, det de Andre gjør. Jeg er så lei av konkurranse. Og blindhet.

Vi kjemper alle "the good fight", ikke sant? Da må jo alle de andre være fiender.

Jeg er dyster i dag. Flamme-eposter hjelper kanskje ikke.

posted 14:37

sunday, february 4

Pyra, firmaet som lager Blogger (som jeg bruker for å drive denne bloggen) har kræsjet. Fem av de seks som jobbet der har sluttet/blitt oppsagt, og nå er bare en av grunnerne igjen. Trist. Produktet deres er glimrende, og har over 100000 brukere, men de har fortsatt ikke begynt å få inn noe penger. Sært etter gammeldags tenkning. "It's as if there was simply a mental or organizational block toward accruing money." skriver peterme. Planen var visst å lage Blogger Pro som skulle være abonnementsbasert, men den er fortsatt ikke sluppet. Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor de ikke bare begynte å ta penger for produktet som det allerede er - selv om de vel ville tape mange brukere, så ville sannsynligvis mange være villige til å betale en liten sum i måneden for noe sånt? Eller er vi blitt for godt vant til at software er gratis, skal være gratis, like gratis som linux er det når du enten har brukt år av ditt liv til å forstå hvordan det skal installeres og drives eller betalt noen for å drifte det for deg; like gratis som piratkopier er det når du må bruke timer på å leite, sette sammen, klikke pornoikoner for å få passord til å slippe inn på servere som viser seg å være tomme, eller ha venner som alt har gjort arbeidet og brent cden til deg.

Omvendt: i blant er det vanskelig å sørge for at mitt arbeid forblir fritt. Avtaler som forbyr forfatteren å legge ut teksten som skal trykkes på sin egen webside - jeg vemmes.

Ev, som er igjen i Pyra, insisterer på at Blogger skal bestå - jeg håper det. Mange har skrevet om dette: Plastic. Metafilter. Matt. Jack. Ev. Peter. (listen er fra megnut, en av gründerne som ga seg, og kopieringen av lenker lot meg se alle kommentarene hun har lagt inn i html kildekoden, ("if you had a chance to parachute from a plummeting plane, wouldn't you?"). Lag på lag. Er det ment å leses? Litt ment å leses? Det står jo der? Er det slik man hvisker på en webside? Kroppspråkets koder som bare den som ser etter vil oppdage?

posted 16:08

friday, february 2

Kulturrådet har et satsningsområde som heter kunst og ny teknologi. Det er søknadsfrist nå 1. mars og igjen 1. september for midler her, og de oppfordrer til "tverrfaglige pregede kunstprosjekter som tar i bruk ny teknologi, innenfor billedkunst, musikk, litteratur, scenekunst og arkitektur." Lurer på om det er tverrfaglig bare det blander kunst og nett? Det skal komme mer informasjon på kulturrådets sider, men foreløpig er det bare gamle nyheter der. Hvem som fikk tilsvarende midler i fjor er jo forsåvidt en interessant nok gammel nyhet.

Det er interessant at mens litteratur overlegent får mest støtte fra kulturrådet av alle kunstgrener (nesten 70 millioner), mens f.eks. musikk får bortimot 50, frie teatergrupper 27 millioner og billedkunst bare 10 millioner. Norsk kulturliv får statsstøtte på mange andre måter og jeg vet ikke om dette ligner den totale fordelingen. Men altså: litteraturstøtten går i hovedsak til innkjøpsordningen men noe til formidling og produksjonsstøtte til forlagene. Det er altså støtte til papirlitteratur og styres egentlig av forlagene. Så fins det altså i tillegg 3 millioner til kunst og ny teknologi - og dette er såvidt jeg skjønner det eneste og første stedet litteratur teoretisk kan få støtte utenfor forlagene. Bare at jeg ikke tror noen har fått støtte til nettlitteratur (eller teknolitteratur eller cybertekst eller hva du vil). Sannsynligvis har heller ingen søkt.

posted 22:36

essays:

Do you think you're part of this? Digital texts and the second person address
(or pdf) Cybertext Yearbook, Jyv?yla University. You can order the whole anthology from roisko@dodo.jyu.fi.

A Child's Game Confused
a hypertextual riff against (or with?) some netpoems. JoDI 1.7, 2000. Speilet lokalt.

Men er det litteratur?
en introduksjon til skjermtekster. Bob nr. 7-8, 2000.

Men hvorfor virker ikke musen?
en anmeldelse av nettkunsten på høstutstillingen. Kunstnett Norge,okt 2000.

Jeg taster, derfor er jeg
en kronikk om websåpeoperaer. Studvest, 18/1999.

Piecing together and tearing apart: reading afternoon, a story.
about Michael Joyce's classic hypertext fiction. Won Ted Nelsons Newcomer Award, Hypertext '99.

Tripp trapp tresko i cyberspace
en hypertekstuell anmeldelse av Juliet Ann Martins elektroniske diktsyklus xxxoooxxx. vinduet.no,1998.

Hypertextual Criticism. Comparative Readings of Three Web Hypertexts about Literature and Film
my MA thesis on non-fiction web hypertexts. Dept of Comparative Literature, University of Bergen, 1998.

Jernaldervev: lesefragmenter
en hypertekst om min lesning av Steinar Lødings papirroman Jernalderdrøm. 1998. (Dette er ikke en hypertekstuell versjon av romanen men en anmeldelse av den.)