jill/txt

Hello. I'm Jill Walker, a researcher at humanistic informatics at the University of Bergen. This blog is bits of my thoughts about my research on electronic texts:
hypertext, net art,
games, stories.

Right now the blog is hovering between two languages, so some bits are in English and some are in Norwegian. I reckon you'll manage just fine.

[jill.walker@uib.no]

ISSN: 1502-8003

friday, december 29

OK, så har dagbladet hermet etter amihotornot.com. Jeg syns egentlig apeversjonen er morsommere da. Den norske versjonen bekrefter dessverre vår manglende evne til å innrømme at andre kan være stilige - hos dagbladet ser det ut til at de fleste får en trynefaktor på rundt 2 av ti, mens brukerne av den internasjonale utgaven stadig vekk får 8 og 9 i snittkarakter. Sånn er vi. (Du tror kanskje vi er mer skeptiske til tåpeligheter og derfor gir lavere scorer? Eller at vi er styggere enn andre? Nei. Det er janteloven og vårt behov for å trøkke andre ned i gjørmen. Sorry.)

posted 15:20

Oj oj oj. Irakerne har kjøpt opp alle Playstation 2ene så amerikanske småbarn ble skuffet på julaften! Irakerne skal selvfølgelig lage morderiske superdatamaskiner av alle prosessorene i playstationene. Såklart.

posted 15:09

thursday, december 28

Drømmende, merkelig, ord, bilder, lenker: sisyphus

posted 11:06

wednesday, december 27

Når jeg ser på vog oppdager jeg at jeg ikke forventer interaktivitet i en video på nettet. Jeg har aldri sett en nettvideo som reagerer på annet enn play og stop før. Når jeg hører merkelige lyder og videoen begynner å spille fra begynnelsen igjen antar jeg at det er en bug. Jeg utforsker det ikke. Jeg kommer ikke på å lete videre; se hva som skjer om jeg stryker over videoen med markøren. Hvorfor er det så få som presser nettvideo lenger enn til å streame lineære kopier av tradisjonell video?

posted 10:45

tuesday, december 26

Brenda Laurel om sine forsøk på å skape dataspill for jenter og om hva som egentlig skjedde.

Everyone knew that girls simply didn’t like computer games and wouldn’t play them. Examples would be trotted out as proof. My favorite was Barbie, published in 1985 by Epyx for the Commodore-64. Barbie was at the mall, shopping for the right outfit to wear on her date with Ken. Now, "everyone knows" that girls aren’t good at shooting games, so the designers reasoned that the game should make it easier for them. The brilliant solution: make projectiles that move slowly. And so it was decided that the action component of the game would consist of throwing marshmallows. "You see," the game execs would say, "they did everything right, but sales were dismal." Therefore you can’t sell computer games to girls. Ergo hoc, propter hoc.

Dette i siste nummeret av signum som har det oppløftende slagordet "Grandma, what did you do in the new economy?" Dette nummeret handler visst om "the cyberrevolution." Har du forresten lest Brenda Laurels bok Computers as Theatre? Man kan fint være uenig med henne i at aristotelisk dramaturgi bør være kjernen i enhver opplevelse med en datamaskin, men det er i hvert fall sprekt argumentert.

posted 17:30

saturday, december 23

Nytt nummer av ebr (electronic book review) med temaet "web arts".

posted 20:51

wednesday, december 20

Spam Gourmet har en ganske snedig og mye enklere patent på bruk-og-kast-antispam-epostadresser enn de dusiner av hotmail og excite kontoer jeg vanligvis bruker.

posted 23:46

Kulturnett har startet et epostbasert nyhetsbrev for kunst og kulturnytt i Norge og Norden.

posted 13:21

Nå kan du se Ataris gamle TV-reklamer på nettet. Favorittene mine er reklamen for spillet Yars Revenge fra 1981 og den mer generelle reklamen Prism - de begeistrede familiene og den for våre øyne ekstremt enkle grafikken er en sjarmerende kontrast til det som kreves av grafikk for å imponere idag.

posted 10:11

tuesday, december 19

jamie.com (ikke spør meg hva han heter mer enn det) har nettopp skrevet ferdig en avhandling om The Cultural Construction of Cyberspace som kan lastes ned som pdf-fil. Avhandlingen handler delvis om død og nettet - han snakker om myten at Internettets opphav, ARPANET, ble skapt for å motstå atombombeangrep (ja, det er en myte og slett ikke sant, mener jamie.com, og han har flere med seg - se f.eks. dette innlegget (scroll ned siden et stykke) fra Richard Taylor, en av ARPANETs initiativtakere, til Wired.) I alle fall skriver jamie.com:

There's a formula here that we see repeated again and again in American history. The conflict with an other culture (in this case, communism), produces innovation. The Mardi Gras bursts out of the fallout shelter. Democracy bursts out of the conflict with the Indian. In facing the Big Death of nuclear holocaust, America produces the ultimate democratising tool: the Internet.

Så sier i hvert fall den amerikanske mytologien.

posted 10:32

For ukesvis siden skrev jeg om norske nettdagbøker (det finnes noen!) og hvordan de kjeder meg. Sønnev er en av de som skriver nettdagbok, og hun fant kritikken min - og svarer selvfølgelig på den i dagboken sin. (se innlegget for 14. desember). Det er ikke ofte man opplever det når man skriver i vanlig presse - men her hvor alle skriver er det klart man får respons.

Sønnev skriver en ganske fyldig apologi for sjangeren sin. Hun er opptatt av en form for realisme som jeg syns er interessant. Hun vil skrive for leserne, men mest for seg selv:

Og det er klart, jeg kunne jo også skrive en leservennlig versjon av mitt liv. Men da ville det jo bli mer som om jeg skrev en roman med meg selv i hovedrollen. Og det ville ikke bli riktig.

Det er mange som sammenligner nettdagboktrenden med vår samtids fascinasjon med privatlivet, som også kommer fram i de utallige serier fra virkeligheten, hvor virkeligheten er mer eller mindre iscenesatt men alltid ekstremt privat. Men Sønnev vil ikke at dagboken hennes skal være bare for leserne - hun vil at den skal være mer virkelig enn tv-seriene. Og da er det riktig - og realistisk - at innleggene blir kjedelige og "dårlige" de dagene hun føler seg dårlig.

Jeg lurer på hvordan dokusåpene hadde blitt om de satset på en sånn type realisme? Det kunne vært interessant å se!

posted 10:08

monday, december 18

Har du noen gang hatt bruk for å kode eposten din? Problemet med redskaper som PGP og sånt er at selv om kodingen er bra, så erklærer du for alle som gidder følge med at du har noe hemmelig å formidle - koden er veldig tydelig en kode. Da kan jeg anbefale spammimic - som koder meldingene dine om så de ligner spam! Litt i slekt med The Sparks burn! verktøy som gjør en uskyldig epostmelding til en "testament to hate".

posted 10:31

friday, december 15

"Bøker har alltid vært gratis tilgjengelig", skriver Eirik Newth, og mener at ebokbransjen får problemer når de skal prøve å hindre vennelån av ebøker.

Kjernen i argumentasjonen mot Napster er nemlig stikk i strid med et grunnleggende trekk ved bokbransjen: gratisprinsippet. Boklesere har i mer enn hundre år vent seg til man skal kunne skaffe en hvilken som helst bok gratis. Biblioteket er en åpenbar kilde til gratis bøker, men vel så viktig er den omfattende utvekslingen av gratis bøker venner imellom.

Plateselskap og forlag er fornøyde nå som Napster ser ut til å bli stueren og ta penger fra brukerne som betales til plateselskapene, men deling av bøker og musikk kommer nok ikke til å ta slutt av den grunn. Som Eirik skriver, gratis vennelåning har en "oppdragende funksjon" og øker interessen for bøker. Det samme gjelder Napster. Studier viser at brukere av Napster bruker mer penger på å kjøpe musikk enn de som ikke bruker Napster.

posted 13:43

I går fikk jeg siste nummer av Bob i posten. Bob er ikke en mann men forkortelsen for et tidsskrift hvis fulle tittel er Bok og bibliotek. Jeg har en artikkel i dette nummeret av Bob som heter "Men er det litteratur?" og som mer eller mindre er en skriftlig versjon av en presentasjon jeg hadde for et seminar om ebøker og bibliotek i oktober. Jeg har lagt ut artikkelen her på nettet også.

posted 12:02

wednesday, december 13

deja.com har sluttet med alt det e-shopping tullet og er tilbake som usenet søkemotor igjen!

Jeg har et tvetydig forhold til deja - eller dejanews, som jeg fortsatt kaller dem inni hodet mitt. Det var et godt navn. Kanskje det kommer tilbake nå som shoppingen er borte? Da jeg først oppdaget nettet postet jeg masse på usenet. Første tenkte jeg ikke over at det ikke var særlig privat, siden var jeg trygg i vissheten om at usenet meldinger forsvinner og ikke er søkbare. Så kom dejanews. Og plutselig kunne jeg søke på epostadressene min og finne enhver melding jeg noensinne hadde postet til usenet, i alle forskjellige diskusjonsgrupper. Du kan tro jeg skvatt!

Det gikk flere år før jeg postet noe til usenet igjen etter dejanews gjorde den søkbar. Nå poster jeg i blant, men bare om faglige eller uvesentlige ting. Skal jeg diskutere noe privat bruker jeg en av de utallige bruk-og-kast epostadressene jeg stadig skaffer meg og som jeg stadig glemmer bort. Og jeg er takknemlig for at jeg hadde en helt annen epostadresse den gang jeg var uskyldig om verdens arkiverte søkbarhet.

Deja er nyttig når du vil ha svar på et spørsmål du tror andre har spurt før - hvorfor virker ikke palmen min? Hvordan massere skuldre? Stemmer det at hundrevis av teksteventyrspill fortsatt skrives hvert år? Deja er også nyttig for å snoke i hva folk du kjenner har skrevet.

posted 08:58

tuesday, december 12

Per Platou rapporterer fra DEAF, Dutch Festival for Electronic Arts.

posted 14:35

Et nytt nummer av Riding the Meridian, med et tjuetalls nye bidrag. Før kalte de det litterære bidrag, men det er tydeligvis flere enn meg som har begynt å føle ubehaget ved å kalle elektroniske tekster litteratur. Jennifer Ley skriver i lederen sin:

Literature ... what is happening to literature? Only a year ago, web writers were comfortable calling html-code-intensive works hypertext. But now that term seems lacking, incapable of describing the myriad technical approaches available and the creative changes which working in a web-specific medium has wrought. This is what we choose to call lit [art] ure.

Måtte hun? Ikke bare stenger hun "kunst" inne i det ubestemmelige betydningsrotet til "litteratur" (er ikke det rimelig hierarkiserende?), hun fremelsker den evinnelige omgangssyken typografisk ordelingsmani.

Nåvel. Innholdet i dette nummeret er broket. Det er korte dikt som oppfører seg nesten foruroligende som papirdikt (jeg forventer visst at ord på en skjerm skal bevege seg eller la meg klikke på dem og blir overrasket når jeg kun får et statisk, helt vanlig dikt). Det er rare dikt hvor ordene er plassert rundt omkring på skjermen (ofte utenfor skjermen, kanskje jeg har mindre oppløsning enn forfatteren) og det er lenker og blinkende firkanter. Diane Greco's London Eye er med. Den har jeg skrevet om før. Et eksempel på har-vi-ikke-sett-dette-før fins selvsagt, forsåvidt med søte øyeblikk, men likevel.

posted 13:28

Don't anthropomorphize computers.
They don't like it.
anonymous

posted 10:38

friday, december 8

En ny norsk forskningsblogg: The FishScientist av Jørgen Lødemel. Jeg liker måten nettet lar forskning deles så enkelt. Information wants to be free, vet du. Ja til open source kunnskap! (Var det sånn du hadde tenkt det Jørgen?)

posted 16:20

Cappelen kommer ut med nye ebøker. Cappelen har skjønt det. Mens Aschehoug legger seg på en ekskluderende linje og låser ebøkene sine til en av markedets dyreste lesetavler, satser Cappelen på åpenhet og muligheten til å lese på en hjemmedatamaskin eller på en Palm Pilot, som allerede eies av tusenvis av nordmenn. Ebok websiden til Aschehoug har lite informasjon og ingen lenker til mer stoff. En av sidens første setninger er "Aschehougs e-boksatsning er på mange måter en videreføring av den tradisjonelle forlagsvirksomheten" - det er tydelig. Det er ikke mulig å kjøpe e-bøkene til Aschehoug på nettet, neida, du må ta turen til Norli bokhandel i Oslo. Ikke rart det lykkes dårlig, med en slik lukket holdning. Cappelens ebok-sider viser en helt annen åpenhet, en generøsitet som nettbrukere er vant til og krever i dag. "Information wants to be free", heter det, og Cappelen vet dette. De lenker til andre kilder til ebøker som Barnes and Noble og Peanut Press, og selger gjerne ebøker over nettet.

Aschehoug lider under den tradisjonelle konkurranse- og monopolmentaliteten, mens Cappelen har skjønt at i informasjonssamfunnet vokser markedet når miljøet og sammenhengene er gode. Fortsatt kan Cappelens ebokside bli mer brukerorientert. Men allerede nå er det tydelig at Cappelen har et helt annet syn på leserne enn Aschehoug.

posted 12:38

wednesday, december 6

Adrian Miles har laget en videoweblogg, en blogg med små videoer i hver post, som han kaller vog. Jeg tror tanken er å leke med hvordan kjappe quicktime filmer kan brukes som uttrykk på web - dette er ikke så mye reportasjer som lyriske refleksjoner over mediet. Adrian driver med hypertekst også så det blir nok overlappinger her.

posted 11:07

tuesday, december 5

iHouse.no er et nystartet "åpent debatt- og publiseringsnettsted" drevet fra Trondheim. Webstedet er formet som en weblogg (hurra!) og temaer er teknologi, kultur, design og samfunn. De er visst i ferd med å bygge opp en oversikt over andre weblogger også.

posted 20:53

Kom over en nydelig site (sait?) da jeg lette etter noe annet: Is it a book? En strålende tittel, og en sjarmerende forklaring på hva dette er for noe:

In which you will find a number of Discussions on the Nonlinearity of certain parts of Ancient and Modern Literature, and Arts, together with illustrations and descriptions of same, brought together here with the idea of enhancing a greater understanding and appreciation of these Arts, especially with a view to how they may enhance the Life of the Mind.

posted 14:11

Jeg fikk et par nye CD ROM i hendene med interaktive fortellinger. Disse er fra The Labyrinth Project i California, et tre-årig prosjekt som skal kombinere kunstnerisk og teoretisk praksis i undersøkelsen av interaktive fortellinger. Jeg har sett litt på den ene CDen, The Crazy Bloody Female Center av Nina Menkes - den er fancy, men fanger meg egentlig ikke. Du får se en gammeldags teaterscene med videoer på et lerret. Videofragmentene er tatt fra fem tidligere produserte langfilmer, og du kan bevege deg mellom fragmentene ved å klikke på blomster, sommerfugler og edelstener i ytterkanten av lerretet. Meningen er visst at vi skal finne sammenheng i fragmentene, men jeg er ikke overbevist. Jeg blir irritert over forsøk på å skape nye medieopplevelser som er bygd opp av biter fra prosjekter i gamle medier. Som de som prøver å lage hypertekster av gamle fortellinger, en hypertekstuell Peer Gynt eller Romeo og Julie. Det må da være mer interessant å skape noe nytt som er ment for dette mediet?

En glimrende ting med dette prosjektet er at de selger CD ROMmene på amazon. Endelig en enklere måte å få tak i interaktive fortellinger.

posted 11:45

monday, december 4

Språk som virus er ikke en helt ny idé. Caterina skriver om William Burroughs idéer om at språk er et virus fra verdensrommet. "The word (..) is now a parasitic orgamism" - vi klarer ikke lenger å unngå å snakke. Eller å skrive. Nettet har sikkert ikke hindret språkvirusets smitteradius... Notat til meg selv: les mer om dette.

posted 14:22

I forgårs kom VG/interaktiv med en artikkel om blogger med en lenke hit - og plutselig har jeg hundre ganger så mange hits. Det er visst mange som leser VGs nettutgave :) Jeg lurer på om vi får mange nye norske blogger nå? Om du starter en blog, skriv til meg, jeg hører gjerne om det. Journalisten i VG har laget en fin oversikt over hva en blogg er og kan være - og jeg tror det stemmer at blogger kommer til å bli en mer og mer populær form på nettet.

posted 13:51

friday, december 1

Skulle gjerne vært på ISEA2000 i Paris i neste uke.

posted 13:35

Kunstnett Norge har utropt årets beste kunstorienterte nettsteder. Lydkunstgalleriet vinner ypperste prisen.

posted 13:31

amihotornot.com - sært, men veldig populært. Franskmennene har laget en apeparodi. Det er mye rart i verden.

posted 12:45

essays:

Do you think you're part of this? Digital texts and the second person address
(or pdf) Cybertext Yearbook, Jyv?yla University. You can order the whole anthology from roisko@dodo.jyu.fi.

A Child's Game Confused
a hypertextual riff against (or with?) some netpoems. JoDI 1.7, 2000. Speilet lokalt.

Men er det litteratur?
en introduksjon til skjermtekster. Bob nr. 7-8, 2000.

Men hvorfor virker ikke musen?
en anmeldelse av nettkunsten på høstutstillingen. Kunstnett Norge,okt 2000.

Jeg taster, derfor er jeg
en kronikk om websåpeoperaer. Studvest, 18/1999.

Piecing together and tearing apart: reading afternoon, a story.
about Michael Joyce's classic hypertext fiction. Won Ted Nelsons Newcomer Award, Hypertext '99.

Tripp trapp tresko i cyberspace
en hypertekstuell anmeldelse av Juliet Ann Martins elektroniske diktsyklus xxxoooxxx. vinduet.no,1998.

Hypertextual Criticism. Comparative Readings of Three Web Hypertexts about Literature and Film
my MA thesis on non-fiction web hypertexts. Dept of Comparative Literature, University of Bergen, 1998.

Jernaldervev: lesefragmenter
en hypertekst om min lesning av Steinar Lødings papirroman Jernalderdrøm. 1998. (Dette er ikke en hypertekstuell versjon av romanen men en anmeldelse av den.)