om urimelighet og skjønn fra utlendingsdirektoratet

[Brief English explanation below.]

Jeg er født i Norge, og har bodd her i 35 av mine 39 Âr, men har fortsatt mine foreldres australske statsborgerskap fordi jeg stadig har en liten drøm om at jeg kanskje, en dag, vil bo i Australia igjen, kanskje bare for et år eller to. Jeg er altså annengenerasjons innvandrer, eller førstegenerasjons nordmann som man ville sagt i andre kulturer. Datteren min Jessica er 2 1/2, og fikk nylig avslag p min søknad om permanent oppholdstillatelse til henne. For barn arver ikke rettighetene til den av foreldrene som har best rettigheter – neida. Jessica arvet sin fars oppholdstillatelse, og siden han først kom hit for fire Âr siden hadde han kun midlertidig oppholdstillatelse da hun ble født. Er ikke det en merkelig regel?

Da Scott søkte fast oppholdstillatelse etter tre Âr, fikk vi beskjed om  søke samtidig for Jessica. Scotts tillatelse ble ganske raskt ordne, men Jessicas ble sendt til Oslo fordi barns søknader visstnok skal behandles sentralt. Hvorfor det, i grunnen? For  sikre deres rettigheter?

Et helt Âr etter søknaden var sendt inn fikk vi avslag. Grunn: Søkeren har ikke bodd tre Âr i Norge. Nei, selvsagt ikke, Jessica er jo bare to og et halvt år gammel! Jeg ble virkelig sint, og skrev øyeblikkelig et klagebrev. Noen uker seinere kom svaret: enda et avslag, fordi “ingen nye opplysninger var kommet til.” Det var ingen diskusjon i det hele tatt, ingen antydning til at de hadde lest brevet mitt engang.

I praksis spiller det vel liten rolle. Jessica fyller snart tre og da søker vi p nytt og s får hun permanent oppholdstillatelse som alle andre i familien hennes – inkludert lillebroren hennes som ble født etter pappaen deres fikk fast opphold. Men hva i alle dager er poenget med at hennes rettigheter skal være så dårlige?

NÂr jeg leser forskriftene ser jeg jo at når “det foreligger særlig sterke rimelighetsgrunner” kan man gi permanent oppholdstillatelse til personer som ikke har oppfylt kravet om tre Ârs botid. Det er med andre ord fullt mulig for utlendingsdirektoratet  vise skjønn og gi Jessica permanent oppholdstillatelse. Det er vanskelig  se noen grunn for IKKE  gjøre det, annet enn vrangsinn.

Etter  ha lest mye om papirløses situasjon i disse dager, ser jeg at nettopp det at utlendingsdirektoratet nekter  bruke skjønn selv nÂr loven tillater det stadig kommer opp. Her er bare enda et eksempel. Ikke et grusomt eksempel. Vi blir ikke kastet ut av landet. Vi har det bra. Men et idiotisk eksempel. For utlendingsloven ble vel ikke skrevet for at ett enkelt barn i en familie ikke skulle ha rett til fast opphold?

Her er klagebrevet jeg skrev:

Bergen, 27.10.2010
Til Utlendingsdirektoratet v/Politiet i Bergen

Klage p avslag om permanent oppholdstillatelse for Jessica, f¯dt april 2008.

Jeg viser til vedtak datert 14.10.2010 (mottatt 27.10.2010) hvor dere skriver at min 2 1?2 Âr gamle datter, Jessica Ann Rettberg, ikke kan f permanent oppholdstillatelse i Norge fordi hun ikke har bodd her i tre Âr.

Jeg ble født i Norge for 39 Âr siden, og har riktignok valgt å ikke ta norsk statsborgerskap men har bodd her i til sammen 35 Âr. Jessicas far har n bodd i Norge i snart fire Âr. Jessica er født i Norge, men pga av en merkelig forskrift fikk hun ikke arve min oppholdstillatelse, hun fikk kun samme oppholdstillatelse som sin far, som da ikke hadde bodd her i tre Âr og derfor fortsatt ikke hadde permanent oppholdstillatelse. Dette er hårreisende nok, men jeg forstÂr at loven er slik.
Men  nekte Jessica permanent oppholdstillatelse n som bÂde jeg og min mann har det er urimelig, og er en unødvendig streng tolkning av utlendingsforskriftens ß11-4.

Jeg kan aldri tenke meg at utlendingsloven ble skrevet for å hindre å gi permanent oppholdstillatelse til et barn som er født i Norge og som har en mor som har bodd her i 35 av de siste 39 årene og en far som har bodd her i snart fire år og har ingen planer om å flytte.

Dere skriver at hun ikke har bodd her i tre år. Nei, selvsagt ikke: hun ble først født for 2 1?2 Âr siden. For å oppnå tre års tilstedeværelse i noe land som helst m man evt regne med fostertilvÊrelsen (og selv et foster har visse juridiske rettigheter). Hun bodde i Norge, i magen til en kvinne med permanent oppholdstillatelse, fra juli 2007 til hun ble født i april 2008.

Dere skriver at dere har vurdert søknaden etter utlendingsforskriftens ß11-4 og funnet at den ikke faller under denne forskriften. Det m vÊre en merkelig tolkning av ß11-4. Jeg siterer, og ber dere sÊrlig legge merke til punkt c:

ß 11-4 NÂr permanent oppholdstillatelse kan gis selv om vilkÂrene i lovens ß 62 f¯rste ledd ikke er oppfylt
Permanent oppholdstillatelse kan gis til en utlending som ikke fyller kravet til tre Ârs oppholdstid etter lovens ß 62 f¯rste ledd, nÂr utlendingen i minst det siste Âret har hatt tillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, og
a) utlendingen tidligere har hatt langvarig opphold i riket med tillatelse,
b) utlendingen tidligere har hatt langvarig opphold p Svalbard, eller
c) det foreligger sÊrlig sterke rimelighetsgrunner.

Jeg kan ikke forst annet enn at det er STERKE rimelighetsgrunner for at min datter skal f permanent oppholdstillatelse, og jeg blir mildt sagt oppr¯rt over at dere tolker loven p den mÂten som gir henne dÂrligst mulig utfall.

Det bekymrer meg virkelig at dere ¯nsker  gi datteren min en annen juridisk status enn resten av familien. Hva skjer om min mann og meg skulle d¯ i morgen? Mister Jessica retten til  bo i Norge da? Det eneste landet hun har kjent?

Det synes opplagt for meg at dere kan gi Jessica permanent oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften ß11-4 punkt c.

Det er ogs overraskende at dere har brukt et helt Âr p  behandle denne s¯knaden.

Med hilsen,
Jill Rettberg

[This is a letter of complaint to the Norwegian Immigration Authorities in response to their refusal to give my daughter Jessica a permanent residency permit in Norway because she hasn’t had a temporary residency permit for three years. That would be because she’s only two and a half! In a way, it really doesn’t matter – everyone else in the family has a permanent residency permit now, and she’ll be entitled to one in a few months. But it’s just another example of how the immigration authorities interpret the law in the strictest possible sense, rather than using a bit of common sense – despite the law actually allowing for the use of common sense.]

24. January 2011 by Jill
Categories: Uncategorized | 29 comments

Comments (29)

  1. Apropos byråkratiske vriompeiser og #mariaameli -saken: http://bit.ly/emPbzN

  2. 2 1/2-åring fikk avslag på permanent oppholdstillatelse av UDI. Hadde ikke bodd 3 år i Norge. http://jilltxt.net/?p=2516

  3. RT @catwesterby: 2 1/2-åring fikk avslag på permanent oppholdstillatelse av UDI. Hadde ikke bodd 3 år i Norge. http://jilltxt.net/?p=2516

  4. RT @catwesterby: 2 1/2-åring fikk avslag på permanent oppholdstillatelse av UDI. Hadde ikke bodd 3 år i Norge. http://jilltxt.net/?p=2516

  5. RT @catwesterby: 2 1/2-åring fikk avslag på permanent oppholdstillatelse av UDI. Hadde ikke bodd 3 år i Norge. http://jilltxt.net/?p=2516

  6. Interessant bloggpost om oppholdstillatelse, av Jill Walker Rettberg. http://jilltxt.net/?p=2516 #blogg #aktuelt

  7. RT @catwesterby: 2 1/2-åring fikk avslag på permanent oppholdstillatelse av UDI. Hadde ikke bodd 3 år i Norge. http://jilltxt.net/?p=2516

  8. .@jilltxt har bodd i Norge i 35 år. Datteren (2 1/2 år) har ikke fått oppholdstillatelse, for har vært her < 3 år http://jilltxt.net/?p=2516

  9. Om urimelighet og skjønn. http://jilltxt.net/?p=2516
    Godt skrevet, professor Jill!

  10. Pingback: Norwegian or Not Norwegian. Jeg er ikke norsk. Jeg er norsk.

Leave a Reply to Just Thomas Misund Cancel reply

Required fields are marked *